Tag Archive: naturødeleggelse


Nedtur på kveldstur

IMG_8022-red

Festrester i kantskogen ved Nidelva.

Kveldsturen ved Øvre Leirfoss i dag ble en skikkelig nedtur. I riktig gamle dager, altså på 60- og 70-tallet, var vi en liten gjeng fugleinteresserte kompiser som ofte ferdes i dette området, som vi kalte «Sletta». En del av det var en sump, delvis trebevokst, og ellers var det frodig lauvskog med gråor og selje. Og et rikt fugleliv var det på vårparten. «Sletta» var en viktig del av utviklingen av fasinasjonen for fugler, og som enda vedvarer.

For så vidt gledelig nok, så ser området noelunde likt ut i dag. Sumpen er der fortsatt, riktignok med noe redusert areal. Og lauvskogen har utviklet seg til å bli en knall nøkkelbiotop, med mange gamle og grover or og seljer og masse døde trær på kryss og tvers. Et eldorado for både fugler og andre organismer.

Men, så var det nedturen da. Forsøpling! Flere steder i området ligger det rask og rot av ymse slag, både treverk, metallrør, metallplater og diverse annet skrap. Og en forlatt festplass, med salong, diskolys og det hele. Nitriste greier! Flotte biotoper i kanten mot Nidelva er i ferd med å bli ødelagt.

Jeg kommer til å melde fra til kommunen, så får vi håpe at rasket blir fjernet. Slik kan vi ikke ha det! Selvfølgelig er det de som har deponert søppelet som burde fjernet det, men det er det vel fåfengt å håpe på.

Noen flere bilder som dokumenterer forsøplinga ved Nidelvens bredd.

IMG_8029-red

Rask og rot ved sumpen.

IMG_8030-red

Plast, bildekk og svartsekker med allskens rask er slengt rundt.

IMG_8031-red

Og dette virker da å være industrielt avfall. I bakgrunnen dammen over Øvre Leirfoss.

For å bøte litt på det nitriste, tar jeg med et par fargeklatter fra samme tur, samme plass. En får være optimist. Det bli sikkert likar i morra….

IMG_8028-red

Maigull i full flor bak kvist og kvas.

IMG_8025-red

Skarlagen vårbeger. Rødere fins ikke i naturen.

Advertisements

Tapte småbiotoper

Kantskog-hoget-NedreLeirfoss-red

Verdifull kantskog hogget ved Nedre Leirfoss

Det er gjerne et stort engasjement og mye mediefokus når større naturområder står i fare for å gå tapt som følge av f.eks industriutbygging, boligbygging, kraftutbygging, veibygging etc etc.

Men hva med de mange småbiotopene som ødelegges rundt om i landet? Og som skjer i et stadig større omfang, kanskje særlig i byer og bynære områder. Og som oftest skjer uten at det blir gjennomført noen vurderinger av miljøkonsekvenser på forhånd. Plutselig en dag så er de bare borte. Nærnaturen er blitt fattigere, og insekter, dyre- og fuglearterarter har mistet viktige deler av sine leveområder.

Jeg tar med to eksempler i dette innlegget. Bildet over viser snauhogde elvebredder ved Nidelva, like ovenfor Nedre Leirfoss. Et område som før det ble hogget besto av et tett kratt av selje og gråor, delvis gamle trær hvor stammer og greiner hang ut over elva og skapte skjul for f.eks matletende fugl. Ikke noe stort areal – vi snakker vel om et dekar til sammen kanskje. Men, til tross for sin beskjedne størrelse var et svært viktig område for mange fuglearter. Jeg har vært der mye de senere årene, og sett bl.a sjeldne arter som sothøne, sivhøne og lappfiskand på matleting. Både fossekall og vintererle hekker i/ved Leirfossen, og begge har i stor grad benyttet akkurat dette området i hekketiden. Og så kan man jo selvfølgelig fremheve at lokaliteten er liten, og at det er andre tilsvarende områder ellers langs Nidelva. Men jeg tror at akkurat her var det en opphopning av næringsmateriale som kom seilende nedover elva, stuket mot fossedammen, og ble værende som lett tilgjengelig mat på et lite areal. Og godt med vegetasjon å gjemme seg i. Ellers har ei grovvokst or ved elvebredden nærmest, i flere år nå vært hekkeplass for et spettmeispar. Og en dvergspett har også hatt fast «trommeplass» på trær og telefonstolper de siste vårene. I det hele tatt – dette har vært et lite område av stor betydning for mange fuglearter. Nå er det borte. Trolig er det også for godt, for jeg regner med at hogsten har sammenheng med kraftverket. At det muligens har vært problemer med kvist og kvas i turbinene. Eller at det har noe med beredskap og tilgjengelighet ved dammen å gjøre. Jeg vet ikke. Men nok et tap for naturen er det.  En liten biotop, ja – men det føyer seg inn i det store bildet med tap av naturmangfold…

Sivhøne-NL-apr10-3-red

Blant andre sivhøna har mistet en liten, men viktig biotop for matsøk.

Under et annet eksempel på en liten men viktig biotop som nå er blitt historie. En liten ravinedal i mitt nærområde, med et bekkeløp i bunnen, og med en «urskog» av gammel gråor og storvokste seljer, ble i løpet av kort tid sanert og fylt igjen med jordmasser. Her var det vår/sommer en stabil og stor trostekoloni, og både gulsanger og munk hørtes syngende hver vår. Flere sjeldne sopparter, og sikkert mye mere av interessant biologisk mangfold…. Synd jeg ikke har et bilde av den opprinnnelige biotopen, men slik ser den ut i dag. Ikke mer hekkende trost og jublende sangfugler her.

Leirravine-ødelagt-Skjetlein-red

Den triste rest av nok en liten men viktig biotop for mange arter.

Gråtrost-reirunger-2-red

Gråtrosten må finne seg et annet sted for å fostre opp unger når våren kommer…

I tillegg til tap av natur i større skala, mister vi altså også småbiotoper i et stadig større omfang. Jeg kunne nevnt i fleng flere områder som jeg kjenner til fra nærområdet, bl.a buskvegetasjonen som ble fjernet fra strandsonen ved Nidelva/Nidarosdomen,  flere andre gjenfylte små ravinedaler, trær og busker som ofres i fortettingens navn og mye mer. Men jeg blir bare deppa. Og bildet er sikkert det samme i andre deler av landet også. Mange av tiltakene har for så vidt legitime begrunnelser, f.eks sikkerhet og stabilisering av leirgrunn, deponering av overskuddsmasser etc. Men okkesom – naturen blir den tapende part.

Min oppfordring til lokale myndigheter, og til naturvernorganisasjoner og ellers naturengasjerte mennesker, blir å rette fokus også på verdien av de små biotopene. Først og fremst av hensyn til artsmangfoldet som er knyttet til disse områdene, men også av hensyn til oss mennesker. Tap av natur og biologisk mangfold slår til sist ubønnhørlig tilbake på oss selv…..

 

 

 

 

 

 

 

 

Hegstaddalen-hogst-1-red

Heggstaddalen gjennomgår store forandringer for tiden!

Som bildet over rimelig klart antyder, skal dette ikke være det første matinnlegget i denne bloggs historie. Nei – dette skal handle om noe ganske annet.

For tiden pågår en intens aktivitet i Heggstaddalen, et dalføre som strekker seg mellom Heimdal og Klett, og som i tidligere tider var en del av hovedveiforbindelsen inn til Trondheim fra sør. Jeg passerte området ved et par anledninger i forrige uke, og holdt på å gå i sjokk over den betydelige forvandlingen som er i ferd med å skje med dette området. Vi snakker her om en ravinedal bevokst med gråorskog, en svært viktig og artsrik naturtype. Og en naturtype som er i så sterk tilbakegang at den er oppført på rødlista for naturtyper i Norge (Artsdatabanken 2011), med status VU (sårbar). Bekken Søra, som renner i dalføret, var i hvert fall tidligere både gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Jeg er ikke sikker på situasjonen for fisk i bekken de senere årene, for Søra har i mange år vært sterkt forurenset av kloakk og utslipp fra diverse virksomheter.  Men, og til tross også for den til dels sterkt trafikkerte veien gjennom dalføret, har skogen likevel fungert som leveområde for de utallige artene som er knyttet til dette livsmiljøet, blant annet med en stor andel gammel gråor, og rikelig med stående og liggende døde trær. Jeg vet også at bekken har vært leve- og hekkeområde for vintererle. En detaljert artsinventering ville garantert ha avdekket flere sjeldne og trua arter, kanskje særlig innenfor artsgruppene knappenålslaver og treboende sopp. Det er altså betydelig naturverdier som her går tapt!

Og hva er så poenget med totalsaneringen av dette naturområdet? Jeg tipset Adressa om virksomheten som pågår, med noen korte facts om naturverdiene. De rykket ut allerede dagen etter, og en større reportasje sto på trykk i papirutgaven 26. oktober (ligger også en kortversjon på adressa.no). Her går det fram at arbeidet er en del av Trondheim kommunes miljøpakke, med formål rassikring samt etablering av ny gang- og sykkelvei mellom Klett og Heimdal.

Alt dette er selvfølgelig vel og bra. Det blir tryggere både for de som bor i området, og for gående og syklende. Og det inngår også planer om bedring av vannkvaliteten i bekken, slik at fisken kommer tilbake. Det meste av dalen slik den har ligget til nå blir fylt opp med masser, og det hele ender i en helt ny, og mye grunnere dal enn den opprinnelige. «Nye» Søra vil fortsatt renne i dagen, men altså på et betydlig høyere nivå enn i dag.

Jeg tviler ikke på at resultatet blir bra til slutt. Men – jeg stusser likevel over at ikke naturverdiene som tross alt går tapt her ikke er grundigere utredet på forhånd. På veien mot en sikkerhetsmessig bedre område, mister vi en truet naturtype og trolig mange sjeldne og kravfulle arter knyttet til dette miljøet. Altså – her er vi inne på overskriften – i dette tilfellet «knuses utallige egg for å lage omeletten».  Jeg mener det må være et misforhold her, mellom det store naturarealet som går tapt, og det arealet en gang- og sykkelvei representerer. Det finnes da alternative ruter i nærområdet. Og rassikringen burde det vel vært mulig å gjøre på en mer skånsom måte?

Nei – det er bare å slå fast:  Nok en gang har naturen måttet gi tapt for menneskets interesser. Og nok en gang er det fremtvunget av at bosetting og infrastruktur legges i rasutsatte områder, hvor naturen burde fått råde. Vi har mange slike i Norge.

Selv om Hegstaddalen fremstår som et «bombekrater» i dag, og det er lenge til «omeletten» er ferdig, så er jeg ikke i tvil om at resultatet blir bra til slutt. Med et landskapsarkitektonisk vakkert «dalføre», kanskje med en lyssatt gang- og sykkelsti,  og vakkert beplantet. Kanskje er det fisk i Søra og. Jeg skal gjerne skrive et blogginnlegg om det og jeg. Til og med skryte av resultatet. Men jeg skal også minne om de naturverdiene som her er ofret underveis. Kanskje også hente fram noen av bildene fra «saneringsfasen»….

Hegstaddalen-hogst-3-red

Bekken Søra, tidligere sjøørretbekk, benyttes som transportstrekning av mangt et gråorlass. 

Hegstaddalen-hogst-5-red

Maskinene er effektive «eggknusere», men det blir nok en bra «omelett» til slutt…