Tag Archive: vinternatur


Vinterstemn-red

Dette blir øvre del av planlagte Gråkallen vinterpark.

Jeg har lenge følt et behov for en markering av mitt personlige standpunkt i anledning det planlagte alpinanlegget i Bymarka. Kunne for så vidt gjort det i form av et avisinnlegg, men bloggen får holde i denne omgang. Her er det dessuten garanti for å bli antatt! I Adressa kommer det stadig nye innlegg for og i mot det planlagte anlegget som blir kalt Gråkallen Vinterpark, blant annet sist lørdag hvor et knippe sentrale personer markerte sterk motstand.

Bildet ovenfor, som for øvrig ble tatt vinteren 2010, viser den øvre del av området som nå står i fare for å bli endret fra flott natur til impediment. Og impediment vil i dette tilfellet si opparbeidede alpinbakker, heiser, sikkert flere bygninger, parkeringsplasser og veier. I tillegg vil det selvfølgelig bli støy i form av musikk «som ungdommen lika» og økende forurensning fra biltrafikk og prepareringsmaskiner. Alt dette i et område som inngår i den såkalte «evighetsskogen», som tidligere skogforvalter Ole Johan Sætre lanserte i forbindelse med gjeldende Markaplan for Bymarka.

Høsten 2010 gjennomførte jeg nøkkelbiotopregistreringer (MiS) i hele Bymarka, og i det som nå er aktuelt utbyggingsområde registrerte jeg to større biotoper med 120-150 år gammel granskog. Vi bruker normalt ikke mye tid på å lete rødlistearter ved denne type kartlegging, men jeg fant flere forekomster av  gubbeskjegg (lavart med status nær truet) i de to biotopene. Nøyere undersøkelser vil nok fort kunne avdekke flere rødlistearter. I lia vest for Kobberdammen er det for øvrig tidligere funnet en annen trua lavart (VU), som kan bli berørt av en eventuell utbygging. I det hele tatt – ingen tvil om at dette er et viktig område for det biologiske mangfoldet i Bymarka!

Jeg vil understreke at jeg er absolutt FOR at barn og ungdom kommer seg ut i naturen. Alt for mange bruker i dag alt for mye tid foran PC-skjerm, TV og andre aktiviteter som ikke innebærer annen kroppslig aktivitet enn fingerbruk. Men det må da gå an å være aktiv uten at det nødvendigvis blir tilrettelagt etter alle kunstens regler. Fram med det enkle friluftslivet, og den positive naturopplevelsen! Det er jo allerede et solid tilbud til de alpininteresserte i nærområdene til Trondheim, blant annet Vassfjellet. Og så har vi også «Skileiken» ved Skistua, et glimrende tilbud til de minste.

Nei – la no Bymarka ligge der som den er – uten flere tekniske inngrep! Oppmuntre barn og ungdom til fysisk aktivitet i spennende natur. Lær dem å nyte skogens ro, filosofere ved bålet, kjenne på luktene, se på fugler og dyr – ja, alt som hører til det enkle friluftslivet! DET vil være en investering for fremtiden.

Rønningen-jan09-red

Enkelt friluftsliv ved Rønningen gård.

Reklamer

Titt-titt - en hilsen fra subnivalen.

Januar er som regel ei litt «dau» tid i naturen. Tar du en tur ut i vinterskogen i disse dager er det, i hvert fall ved første øyekast, lite som skjer. Alt går litt på sparebluss. Fotosyntesen har tatt vinterferie, en del dyr ligger og slumrer seg gjennom vinteren, og insektene som ikke sa takk for seg da vinteren kom, overvintrer som egg, larver eller pupper. Men har man øyne og ører med seg, skjer det likevel mye i en tilsynelatende stille vinternatur. Under snøen (subnivalen) er både smågnagere og de som lever av slike i full aktivitet. Likevel – med unntak av røyskatten som av og til titter frem fra et hull i snødekket, eller fra en plankestabel, foregår det stort sett uten innsyn fra oss oppå snøen. Bildet under viser at den ikke er så lett å få øye på på avstand heller – hermelinpelsen sklir lett inn i snødekte omgivelser.

Ikke så lett å få øye på..

Ellers har det faktisk vært noen skikkelige høydepunk så langt denne vinteren for oss som er fugle-entusiaster. Blant annet har det de siste ukene vært en rekordstor tilstrømning av grønlandsmåker, en art som holder til på Grønland og i det nordlige Canada. Normalt blir bare et fåtall observert i løpet av året her til lands, og da helst som enkeltindivider. I vinter har det vært registrert flokker på flere titalls måker flere steder, og enda langt flere bl.a på Færøyene. Av årsaker til denne masseforflytningen nevnes både matmangel, ekstrem kulde og kraftige vestavinder. Bildene av denne sjeldne måkearten ble tatt på Øysand nylig, med opp til 10-15 individer ivrig matletende i fjæra.

Grønlandsmåke i flukt på Øysand.

Spesielt med såpass mange grønlandsmåker på samme bilde.

En enda mer eksklusiv fugleart har hatt tilhold på en foringsplass i Verdal denne vinteren. I følge «matmor» har den faktisk vært stabil siden tidlig desember. Hun trodde det var en tyrkerdue, og gjorde ikke noe mer vesen ut av det. Men da en lokal fuglekjenner (Halvor Sørhus) oppdaget dua, så ble det oppstandelse, og selvfølgelig stor tilstrømming av «kryssere». Det viste seg at det var en ungt eksemplar av mongolturteldue, en art som det er svært få observasjoner av her til lands. På jobbtur nordover nylig svingte jeg innom foringplassen, og har forstått det slik at jeg var heldig som fikk hilse på den asiatiske gjesten i løpet av den lille halvtimen jeg hadde til rådighet. Kult med nytt x!

Mongolturteldue - eksklusiv gjest fra Asia.

Avslutter disse små glimtene inn i januarnaturen med et bilde av en mer vanlig fugl – gjerdesmetten. Ikke store kroppen dette, men en skikkelig tøffing som har tatt sjansen på å tilbringe vinteren, i dette tilfellet på Lade. De to foregående vintrene har vært beinkalde, og de fleste av de overvintrende gjerdesmettene måtte nok dessverre melde pass. Ingen tvil om at bestanden av denne arten har fått en kraftig knekk de siste par årene. Men noen klarer seg som regel alltid, og jeg sender masse gode tanker til denne «fjæresmetten», og håper den klarer seg gjennom kuldeperioden vi er inne i nå.

"Fjæresmett" - gjerdesmett på matleting i fjæra.

Og helt til slutt: Et lite glimt inn i vinterskogen, der gullprikklaven lyser opp med sin gullutsmykning mot en snødekket bakke. Jeg trodde det skulle bli vanskelig å finne denne sjeldne arten i snøtung kystgranskog, og til overmål i tett snøvær! Men de gule prikkene lyste jo som det pureste gull i barhengene. Så det viste seg å være grei skuring. Det var for øvrig denne smått eksklusive lavarten jeg var på vei nordover for å kartlegge, da jeg underveis var så heldig å få et lite glimt av den enda mer eksklusive, og tidligere omtalte dua på Verdal. Nei – januar måned har da slett ikke vært så verst..

Det er ikke gull alt som glimrer - det kan og være gullprikklav.