Påskesola midt i mot, gnistrende føre, ikke et menneske å se. Ei heller snøskuter…
Det er Langfredag formiddag et sted i den svenske fjellheimen. Skituren går i et flott landskap med sola midt i mot. Gnistrende skiføre! Sjøl en amatør som meg bommer ikke på smøringen under slike forhold. Turmålet denne dagen er en 900 meter høy fjelltopp, og jeg sliter meg en times tid på merket, men ikke oppkjørt løype, den siste biten opp til toppen. Småsvett når jeg målet, og det klargjøres til rast for å nyte en fantastisk utsikt i alle retninger! Herrrlig!
Men så – opptur blir til nedtur! Jeg rekker knapt å rigge meg til før stillheten blir brutt av kraftig motordur fra 3 snøskutere på vei opp til toppen. Helt uten glipptak! Og – vil jeg tro – helt uten svetteringer under armene, hopper 3 staute karer og 5 småttiser av kjøredoningene. Ungene løper rundt som unger skal gjøre, karene fotograferer de kule skutrene sine, og sammen nyter de den samme utsikten som jeg tenkte å nyte i Langfredagsstillheten. I stedet ble min fokus å få dokumentert det «moderne» friluftslivet i all sin støyende prakt. Litt satt på spissen kanskje, men jeg hadde ikke forestilt meg at toppturen min skulle ende i en nedtur på dette viset.
Til topps uten svette!
Luftig parkeringsplass!
Hjelmene indikerer vel at det ikke er benyttet «bortoverski» her….
.. og så bærer det for full fres videre inn i fjellheimen. Helt uten glipptak.
Med fare for å bli fremstilt som misunnelig og sur og forankret i en fjern fortid, slår jeg bastant fast at dette opptrinnet likte jeg ikke. Ikke i det hele tatt! For all del – jeg er FOR at unger skal få oppleve vakker natur. Men ikke på dette viset! Hvilke holdninger får de inn med morsmelken, så og si? Er det virkelig slik friluftsliv skal bedrives? Jeg må si at – hadde jeg hatt uinnskrenket makt under det korte oppholdet på 900 meter i den svenske fjelheimen, så hadde alle snøskutere umiddelbart blitt spiker! Det går bare ikke an å dundre inn i den sårbare vinter-/vårnaturen på denne måten! Det er det glade vanvidd – ja nærmest en hån mot de naturverdiene vi ellers snakker så pent om. PINADØ!
Men ellers var det ei feiende fin påske! Bare se her…. Vi snakker for øvrig, bare for å stedfeste litt nærmere, om Ottsjø, ei fjellbygd noen få mil sør for Åre. Utrolig vakker plass, men dessverre så alt for dominert av støyende snøskutere… Men det er altså min mening. Jeg er klar over at mange nok ikke enig med meg i min aversjon mot snøskutere. Men det får så være. Vi har talefrihet fortsatt. Og – jeg kan no understreke at en fornuftig nyttebruk av snøskuter kan være ok, også etter min mening. Men IKKE snøskuter som motorisert friluftsliv i sårbar natur! Der går grensen for meg.
Nei, men så var det de andre bildene da. Her er noen glimt fra påsken 2013 – nå også helt fritt for skutere….
Hvite vidder.
Skispor og skuterspor si om si. Men klokken 8 om morran var det rolig….
En hund etter appelsin 🙂
Og så dukket «bisolene» opp – et sikkert værtegn. Noen timer etter var sola borte – og påsken over for denne gang.
Terje O. - natur- og miljøblogg 