Tag Archive: vintererle


Gransangere på svalevis

Denne bloggen har ligget brakk en god stund no, men opplevelsene ved Øvre Leirfoss de siste par dagene gjør sitt til at den plutselig blusset opp igjen, gitt.

Første halvdel av mai har vært kald – ja, nærmest som en ny vinter å melde. Mange av våre trekkfugler har forlengst returnert fra vinteroppholdsstedene. Blant andre gjelder det gransangeren, en bitte liten insekteter. Kaldt vær og snøbyger er lite forenlig med et rikt insektliv, og dermed også for fugler som lever av insekter. Men fuglene har en egen evne til å finne plasser hvor det likevel er mat å finne. Så som ved Øvre Leirfossen. Jeg har i mange år lagt merke til at det samler seg endel organisk avfall (og søppel) i kanten av lensene som ligger ute der. Dette er tydeligvis også et område med et rikt insektliv, til og med når våren er så kald som nå.

To sangere med felles formål…

Gransangerne, det var vel minimum 10 av dem på omtrent samme sted, jobbet intenst med å fange insekter, både i vannkanten og ute på vannet. Og det var særlig det siste som fanget min oppmerksomhet. De små fuglene svirret over vannflaten og snappet  insekter, og de kunne holde koken imponerende lenge, sikkert opp i 5-10 sekunder i gangen. Dette koster selvfølgelig mye energi, særlig når det pågår over lang tid (vi snakker timesvis, dog med flere innlagte pauser). Imponerende av disse små sangerne, som altså bruker svalene sin teknikk her! Her er noen bilder som kan gi et inntrykk av denne spesielle måten de fanget insektene på.
Insekt snappes
På svalevis…
På svalevis…
Kort pause…

Det var utrolig fascinerende å følge gransangerne på sin intense insektjakt, og det på kloss hold. Jeg satt dørgende i ro, godt kledd, og kunne følge det hele uten å forstyrre. Og de brydde seg da heller ikke om at det passerte folk hele tiden på veien kloss forbi. Det kom til og med ei flott vintererle på besøk mens jeg satt der. En bra bonus det. Og så ble det noen mer kreative løsninger på gransanger i flukt. Stor naturopplevelse ved Nidelvens bredd de to siste dagene, altså.
Vintererle hann, en dekorativ fugl
Kreativ vri 1
Kreativ vri 2

Liv og død

Store kontraster i løpet av de 2 siste dagene! Den ene dagen kom jeg over et bildrept piggsvin, og den påfølgende dagen et vintrerlepar som ivrig foret så vidt flyvedyktige unger. Liv og død er tett på i naturen, og mennesket er ofte en vesentlig faktor når det gjelder det siste. Jeg tenkte, når jeg fant det overkjørte piggsvinet: Hvor ofte er ikke de eneste observasjonene av piggsvin man gjør i løpet av sommersesongen, døde individer i veibanen? Jeg kan ikke med min beste vilje forstå hvorfor det ikke skal være mulig å svinge unna disse saktegående skapningene når de forviller seg ut i veien. Vis hensyn, medtrafikkanter! Piggene til piggsvinet gir dessverre ikke vern mot biler som kjører over dem. Og da ender det kort og brutalt på denne måten:

Piggsvin-bildrept-red

Over og ut for piggsvinet!

Piggsvin-skjære-2-red

Aldri så galt osv…. Naturens renovatør, skjæra, er raskt på plass for et lettilgjengelig måltid. Piggsvinets fiende nr. 1 passerer.

Fra nedtur den ene, til opptur den neste dagen. Min første fotodokumentasjon av hekkende vintererle i Trondheim! Et par av denne vakre erla, foret minimum 3 så vidt flyvedyktige unger ved Nidelvens bredd. Tross en kald mai så langt så det ikke ut til at erleparet hadde problemer med å finne insekter til konstant sultne unger. Morsomt å følge familielivet på litt diskret avstand en tidlig morgenstund før jobb.

2 påfølgende dager med kontraster altså: Liv tapt den ene dagen, og nytt liv produsert den neste. Sånn er det hele tiden i naturen, men som sagt – vi mennesker bør bestrebe oss på å i hvertfall gjøre seriøse forsøk på å unngå å kjøre på både piggsvin og andre av naturens skapninger.

Vintererle-matinebbet

Vakker erle ved Nidelvens bredd….

Vintererle-ungefor-2

… besørger mat til sultne unger.

 

 

Endelig vår!

Etter en lang og jevnt over kald vinter er det godt å registrere at våren endelig er her. De siste dagene har varmegrader og vind gjort sitt til at snøen har smeltet nærmest i rekordfart! Nå er det for meg, og sikkert mange andre, om å gjøre å tilbringe så mye tid som mulig utendørs, for å ta pulsen på våren som den skrider frem. Jeg håper det går meget saaakte, så vi kan nyte den lenge. Vår er topp!!

6 måneder + med vinter er i lengste laget spør du meg. Men nå er den definitivt over, og her er noen bilder fra en oppvåknende natur etter vinterdvalen.

Hettemåker-Tautra-is-Måsdammen-red

Hettemåkene er tilbake i Måsdammen på Tautra, men det er ikke helt klart for hekking enda…

StjertandM-stokkandF-stein-red

Stjertandhannen på Nidarø fotgår fortsatt sin utkårne stokkandhunn. Det store spenningsmomentet er om det vil resultere i hybridunger etter hvert…

Rødstrupe tar av

Besøk av denne arten på foringsplassen er en av mine målestokker for at det definitivt er vår. Og så kan dere no gjette hvilken art?

Vintererlehann-søppel-red

Vintererlene er på plass igjen i Leirfossene. Riktignok i noe tvilsomme omgivelser her, men så lenge det er mat å finne så hefter det vel ikke med søppel….

Blåveisknippe-1-red

Og blåveisene står igjen i full blomst på de mest soleksponerte plassene. De kan nok få oppleve noen tilbakeslag enda, men våren er definitivt her!

 

Vår på nytt!

Opp igjen!

Mars var riktignok svært nedbørrik, men mild nok til at vi fikk en smak av vår. Så slo vinteren til på nytt ved påsketider, med minusgrader og til dels store mengder med nysnø. Hestehovene som optimistisk stakk sine gule hoder opp, snødde ubarmhjertig ned igjen. Men se nå – nå tiner de fram igjen, og står som gule små soler i snøen. Ellers begynner det å bli stor aktivitet på fuglene. Både bokfink, rødstrupe og gulspurv har fått rensket rustne struper, og synger av full hals. Tjeld og vintererle har vært her en liten stund nå, og sannelig dukket det ikke opp ei linerle også i dag, 14. april. Også den sang, noe smårustent riktignok, men dog… Her er noen ferske bilder av mer eller mindre nyankomne trekkfugler. Det blir nok aktive tider framover nå, både på fugler og fugleinteresserte mennesker med fotoapparat…

Herr og fru tjeld avventer vårens videre utvikling.

Vintererlehannen står godt til hestehovene i bakgrunnen.

Og sannelig har ikke den første linerla ankommet fra Afrika!