Rykende ferske glimt fra årets 1.maitog i Trondheim – et langt tog med mange tema med stor spennvidde. Siste del av opptoget var det desidert mest livate, der Uffa markerte seg med både paroler og trommerytmer. Og det til dels i høyt tempo. Med kajakkpadlerne i «tog» på Nidelva gikk det roligere for seg.
Glimt fra en fjordnær byrunde, sånn der like før jula ´22. Sola er på sitt laveste nivå nå – straks solsnu. Et lett skydekke mot nord og klart mot sør, resulterte i et spesielt blått lys – i kontrast til kritthvit snø og objekter med kontrasterende farger. Mens jeg holdt på å feste det fine lyset til brikken, dukket en dvergdykker (bokstavelig talt) opp. En forholdsvis sjelden art i byen, dvergdykkeren, men den har hatt tilhold i Skansenområdet vinterstid i flere år nå. Og – til overmål i en ellers artsfattig periode – dukket også (bokstavelig talt der og) en storvokst oter opp fra fjorden. Den var såpass opptatt med sitt at den ikke enset meg, der jeg sto på promenaden ved Brattøra, før den var tett innpå. Denne oteren hadde nok sett mennesker før, den – men sikkert ikke meg. Den kikket nyskjerrig på det rare menneskedyret en liten stund, før den fant det betimelig å søke tilflukt inne blant steinene i moloen. En fin stund ved fjorden denne dagen.
Bare å slå det fast – først som sist. Det blir hvit jul i 2022. På ettermiddagen den 6. desember startet et snøvær som varte i rundt 48 timer, og som besørget rundt 50 cm snødekke i Heimdalsområdet. Og det på hardfrosset mark. Ingen kakelinne får has på dette grunnlaget før jula! Etter det intense snøværet ble det kaldt, og kulda ser ut til å ha befestet sin posisjon gjennom et kraftig, blokkerende høytrykk over Kola. Man kan si hva man vil om kulda, men fint blir det – i kombinasjon med all snøen. Her er noen fotoglimt fra byen og nærområdene. Det har blitt både ski- og fotturer i kulda. Og til og med en personlig rekord i snø-«bading» (egentlig bare et kort opphold med selvdynking av snø på terassen – i underbuksa..). Minus 19 grader viste gradestokken den morgenen. Freskt. Uten sammenligning for øvrig – mange fugler har det nok også freskt i disse tider, særlig fugler som normalt trekker mot syd, men som av ulike årsaker har valgt å bli igjen. Senest i går hadde jeg en enkeltbekkasin som fristet tilværelsen i en liten isfri bekk i minus 17 grader. For 12 år siden hadde jeg en tilsvarende, og bildet her er fra den observasjonen. Og ellers – husk å gi mat til våre hjemlige standfugler. God jul, både til fuglene og de menneskene som titter innom denne blogg!
To bilder fra det, som alltid, trivelige og flotte julemarkedet på Torvet i Trondheim, det ene fra bakkenivå og det andre tatt fra toppen av Pariserhjulet i nordenden. Greit å ikke ha høydeskrekk der ja…
Klassisk bygevær midt i oktober, med korte solgløtt og intens nedbør i skjønn forening. Bildene er fra Estenstadmarka mot byen (bilde 1), og fra Leinøra/Gaulosen (bildene 2-4).
På ettermiddagen lille nyttårsaften åpenbarte det seg noen mindre perlemorskyer på sørhimmelen over Trondheim. Etter kort tid ble de små skyene til en kjempesky i de fineste farger man kan tenke seg. En intenst lysende sky i sterk kontrast til det begynnende mørke. I slike tilfeller er det bare å kaste alt unntatt fotoapparatet, og bare fyre løs i sikker forvissning om at slike fenomener ikke varer lenge. Nyt synet!
Beautiful mother of pearl clouds taken from the city Trondheim, Norway, december 30. 2016.
Perlemorsky, bildet tatt fra Kalvskinnet.
Perlemorsky og julegrana på Torget i Trondheim.
Vakker himmel over Torget i Trondheim!
Olav Tryggvason hadde snudd seg, hadde han fått det til…
Da er det på tide med et aldri så lite «come-back» på denne blogg. Tenkte egentlig en lengre pause enn dette, men ser at det fortsatt er en del besøk på bloggen, faktisk også fra utlandet. Så da er det vel på sin plass med noe nytt materiale av og til. Og av og til blir det nok – altså når det passer slik. Ingen av de besøkende trenger å stresse med å legge inn kommentarer. Nå blir det like mye for min egen del at jeg publiserer. En slag «minnebok» som jeg kan gå tilbake til. For eksempel for å sjekke hvordan vær- og føreforhold var i januar og februar 2016. Og om det var noen spesielle høydepunkt.
Og det er dette det nå skal handle om. Altså noen høydepunkt fra fugleverdenen. Og noe vær. Mest vær, forresten, for det har det vært mye av så langt vinteren 2016. Kulde, barfrost, frostrøyk, tørr snø, våt snø, mye snø, tung «limsnø», innimellom litt regn. Både sør-øst og nord-vest vind i laaange perioder. I det hele tatt – mye vær de to første månedene! Her er et knippe dokumentariske værbilder, samt noen dyriske høydepunkt:
For foreign readers: Here are some highlights from Trondheim, Norway, with examples of various weather-conditions in january and february 2016. And two pictures of owls, on each end of the size scale, the Eurasian Eagle Owl and the Eurasian Pygmy Owl. Notice their confident look – it´s not the size that matters!
Frostrøyk på Trondheimsfjorden i januar. Minus 18 grader!
Flotte forhold for turskøyting i en periode i januar, med 10-15 cm stålis på Litl-Jonsvatnet. Sjelden vare som bare MÅTTE utnyttes!
Iskunst ved Jonsvatnets bredder.
Og så ble det snø. Mye snø! Turgåere i Ringvebukta.
Torget i Trondheim, en tidlig morgen i februar.
«Limsnø», fuktig snø som formelig limer seg på trærne i Nordre gate, gir fin vinterstemning.
Stemningsfullt også i naturen. Det er sent februar, og sola begynner så smått å varme.
Rimelig ferskt bilde fra hjemlige trakter. Det skal stå en Mazda inni her et sted….
Noen dyriske høydepunkt til slutt. Siste halvdel av februar har vi hatt en rådyrfamilie i hagen. Så og si hver senkveld og natt har de forsynt seg av solsikkefrø og annen tiltenkt fuglemat, samt diverse annet som etter hvert ble lagt ut, mer spesifikt til rådyrene. Mangel på dagslys – kun en beskjeden gatebelysning gir rimeligvis begrensede fotomuligheter. Men man ser jo at dette er en råbukk, gjør man ikke?
Rådyr i hagen.
«La grande finale»! Tidlig i januar var jeg så heldig å få et lite møte med vår største ugle, hubroen. En skikkelig høydare – det blikket der glemmer du ikke så lett! Og så – til overmål – nest siste dagen i februar ble det et nytt uglemøte, denne gang spurveugla, helt i den andre enden av størrelsesskalaen når det gjelder ugler. Ikke veldig mye større enn de små meisene og sisikene som fløy bekymringsfullt rundt den. Men morsk i blikket den også, som hubroen. Herlige fugleopplevelser!
Sjekk det blikket! Bildet ble tatt gjennom teleskop, på god avstand.
Liten ja, men tøff i trynet!
Det ser dårlig ut for skiføre og julesnø i år. Men vi kan jo mimre om forholdene som de var i en periode i 2013, og manipulere inn julestemningen gjennom å titte på «snøen som falt i fjor»…..
Julestjerne og ditto snø.
Men tross mangel på snø – det er jo fint i Trondheim lell da, med så og si hele bykjernen stemingsfullt lyssatt og pyntet i vintermørket. Det er en egen stemning å vandre i julegatene, vel og merke før eller etter at handlekaoset har preget gatebildet. For meg har det blitt en slags juletradisjon, det å nyte en julestille og julepyntet by.
Med et knippe ferske bilder fra julebyen Trondheim ønskes alle lesere av denne blogg
Fra Kongens gate.
Øverst i Nordre gate.
Torget med folkeliv.
Stille morgen på Torget.
Nidarosdomen – alltid vakkert opplyst i vintermørket.
Sangsvaner i Almovatnet, Stjørdal
Løvfall i Munkegata
Novemberlys ved Nidelva
Speiling
Høstens første frost
Soppmangfold på trestubbe, Slottsparken, Oslo.
Aker Brygge mot Oslo Rådhus – avstemt kunstlys og naturlig blåtimelys.
Fortsatt i november, de 3 siste bildene er fra i dag, søndag 22. Den første snøen er kommet, etter en lang mildværsperiode. På dagens trimtur med fotoapparatet med, hadde jeg bestemt meg for å ta det litt rolig (som om jeg ikke gjør det ellers liksom….), og lete etter sentblomstrende planter i snø. Og hva fant jeg? Jo, blomstrende skogstorkenebb tynget av blaut snø. I slutten av november! DET er spesielt det. Aldri har jeg opplevd det tidligere, men sjansen er nok rimelig stor for å oppleve det samme senere høster. Klimaendringene, og konsekvensene av dem, går sin gang.
Jeg fant også en blomstrende veitistel, tung av snø. Men det er vel ikke så uvanlig, for den kan blomstre helt til oktober i hvert fall, i følge floraen. Men det er jo sist i november da…
Og soppsesongen er definitivt over nå.
Skogstorkenebb i snø.
Snøtung veitistel
Kremle i snø – en spesiell soppsesong er over.
Bildene fra årets nyttårsfeiring er tatt dels fra Kvilhaugen Gård, og dels fra Bjørkhaugen i Trondheim, begge steder med flott utsikt over byen og omegn. Litt for kort barnefyrverkeri på tidligkvelden, men dette ble til de grader tatt igjen gjennom det offisielle showet ved midnatt! Men da hadde vel de fleste ungene sovnet…
For øvrig er det denne bloggs mening at all privat oppskyting av raketter bør forbys. Det er alt for store samfunnsmessige og menneskelige kostnader med dette. Jeg er sikker på at også fugler og dyr skremmes av støyen. Kanskje stryker det også med noen, særlig hvis det er kaldt vær, da ekstra stresspåvirkning i verste fall kan bli fatalt. Og øyeskader med mer på mennesker er en gjentagende konsekvens hver eneste år. Nei – la heller profesjonelle pyroteknikere ta seg av oppskyting av fyrverkeriet, så blir det besørget i kontrollerte former.
Ikke desto mindre – og nå taler fotografen – det er et flott skue da – med alle disse fargerike rakettene på natthimmelen.
Fra Kvilhaugen mot byen – forventningene er store før rakettoppskytingen starter.
Lek med stjerneskudd.
Flott skue for store og små.
Nyttårsrakett og Tyholttårnet.
GODT NYTT ÅR!!!
Snart synger blåstrupen på Dovre av full hals igjen.
Terje O. - natur- og miljøblogg 