Førjulstur til Nerskogen

Tradisjon tro ble det en desembertur til en eller annen destinasjon i Trøndelag, denne gang til Rennebudelen av Nerskogen. Her gir en blanding av furuskog, myrer og fjell ypperlig anledning til turer og utforskning av hva nærnaturen kan by på. Naturen går på lavbluss no, men det er jo alltids noe å oppleve. Første fuglen som ble observert var en hønsehauk, og ellers var det nokså stor aktivitet på en foringsplass ved hytta. Spettmeis, granmeis, blå- og kjøttmeis dominerte, men det slang også innom bl.a en nøtteskrike og en trekryper. Og et ekorn hadde fast tilhold. På isen i en liten bekk fant vi spor etter det jeg mener er en vannrikse. Regner med at den dro raskt videre mot sør, på leting etter åpne bekkefar. Det var lite med det på Nerskogen.

Det ble flere fjellturer i nærområdet, med lek på stålis på små tjern og vardebesøk med storslått utsikt mot skog og fjell. Lite snø og hardspekt bakke gjorde det enkelt å ferdes over alt. Sol fra skyfri himmel hele helgen, og moderat kaldt.

Fugler i mars

Vi skriver så vidt april. Mars 2022 har vært en utrolig variert måned værmessig. Notater i min «lille kloke bok» viser alt fra – 10-12 grader til + ditto, snø, sludd og regn i skjønn forening, og vinder fra bris til storm. I perioder har det vært skikkelig vårlig, med fuglesang, hakkespett-tromming og reirbygging. Mange turer utendørs har resultert i en del fugleopplevelser og -bilder. Her er noen av dem – noen litt grumsete, men der situasjonen var spesiell nok til at bildet ble godtatt av enmannsjuryen. Gjelder særlig møtet mellom flaggspetten og trekryperen i en tretopp på Smistad, og avosetten på Stjørdalsbesøk (laaangt hold der). Etter 65 år er det bare å fastslå: Går ikke an å bli lei av fugl.