Tag Archive: tåkelandskap


Vær og fugl tidlig i november

Et knippe bilder fra de første 3 dagene i november 2022. På morgenen på månedens første dag lå det tett tåke et godt stykke utover dagen i de lavereliggende deler av Melhus og Leinstrand. Bildene av tåkehavet er tatt fra Uståsen/Kattem, der det er god utsikt mot sør. Spennende å jobbe med dette værfenomenet. Deler av dagen den 2. november ble brukt til å lete etter en rødtoppfuglekonge som ble funnet på Gimse i Melhus av Eirik Spets. Ny art for Trøndelag, verd å bruke noen timer på. Den ble ikke funnet, men det ble da noen bilder av den vanlige fuglekongen, samt en uvanlig sen gransanger. Blåtimebildene er tatt på morgenen samme dag, en «straight» variant, og en litt mer «kreativ». Det nest siste bilde er tatt under en kveldstur til Rønningen, i mørke og på frihånd – en litt malerisk effekt, kanskje…. Det siste bildet er tatt på morgenen den 3. november – en morgen der østhimmelen var et skue i skarpe rødfarger. Jeg har hatt en tendens til å være litt for sein i slike situasjoner, men her lyktes jeg bra. Det himmelske showet varte vel et kvarters tid.

Reklame

Et knippe bilder fra den fargerike delen av høsten 2020. I lavlandet er lauvtrærne fortsatt mettet av farger, skjønt det begynner å bli på tampen der og no. De siste dagene har det vært fuktig, og det resulterer gjerne i tåke. Befinner man seg over tåka, skaper sol og høstfarger lekre motiv. Og apropos farger – tar også med noe bilder av den vakre mandarinand-hannen, som har hatt tilhold i Ringvedammen en tid nå. Utvilsomt en kandidat til verdens vakreste and, om ikke verdens vakreste fugl.

Motivinspirasjon – tid for tåke

Tiller-tåke-1-red

Tåke på Tiller 

Tiller-tåke-2-red

Røyk opp fra tåka

Buer – sirkler – farger

I den senere tid er det både i aviser og på TV-/dataskjermen publisert en del bilder fra atmosfæren, blant annet spesielle skyformasjoner (jfr også forrige innlegg på denne blogg). Atmosfæren og det som skjer der av luftsirkulasjon, kjemiske reaksjoner, lysbrytninger og andre optiske fenomener er spennende, også fotografisk. Ved noen anledninger har jeg hatt flaks og befunnet meg på rett sted til rett tid, noe som har resultert i noen litt spesielle, dels også sjeldne motiv. Herved presenteres et knippe av dem. Det er bare å la seg forundre over slike optiske underfundigheter som av og til kan utspille seg over våre hoder.

6 regnbuer- og jeg som trodde buene speilte seg i vannet...

Bildet over viser en spesiell ansamling av regnbuer, bestående av en primærbue, en sekundærbue og en «tverrbue». Jeg var på vei sørover fra Sandnessjøen for noen høster siden, da jeg kom over denne optiske rariteten. All erfaring tilsier at slike fenomener ikke varer særlig lenge, så jeg styrtet ut av bila og ned til sjøkanten, for å sikre meg noen bilder av regnbuene som speilte seg i vannet. For å gjøre en lang historie kort: Bildet ble brukt på et nettsted som NASA har, med tema optiske fenomener i atmosfæren. Der ble den spesielle regnbuen forklart, og det kom bl.a. fram at det jeg trodde var speiling, slett ikke var det, men derimot sollysets bryting i et annet «lag» av regndråper enn buene over vannflaten. Det viste seg å være et svært så sjeldent fenomen, og dette bildet er etter det blitt det av mine som er desidert mest benyttet i ulike sammenhenger, faktisk verden over, og sist i et naturvitenskapelig tidsskrift som utgis i Japan og Sør-Korea (Newton). Kult.

"Regnsirkel" - eller glorie på fagspråk.

Det neste bildet er også et sjeldent fenomen, det vil si – sjeldent å oppleve på jordoverflaten. Fra fly er det ikke så uvanlig å oppleve en glorie, som denne «regnbuesirkelen» kalles. Jeg var på jobb i Åfjord, og kom gående over et lite fjellparti i retning et skogkledd dalføre. Da jeg kom ut på kanten og hadde det tåkelagte landskapet foran og under meg, og sola midt i ryggen, dukket denne fine fargesirkelen opp. Den litt spøkelsesaktige skyggen midt i sirkelen er da meg selv i det jeg tar bildet. Det var nærmest en slags «overjordisk» opplevelse dette, som jeg ikke har opplevd verken før eller siden. Ble stående en stund og bare nyte synet..

De neste 3 bildene får stort sett tale for seg selv. Ring rundt sola er et ikke uvanlig syn, og er et kjent og, etter sigende, sikkert tegn på værforandring. «Tåkebuen» er tatt på Byneset for noen år siden, og er visst ikke så vanlig å oppleve. Har selv sett en slik bare en gang tidligere, i Kongsfjorden på Svalbard. Perlemorskyer er fargerike skyer høyt oppe i atmosfæren, dannet i forbindelse med kraftige vinder som presses opp over fjellområder. Fargespillet her dannes av at sollyset brytes og reflekteres i iskrystaller, og det er faktisk slik at det foregår kjemiske reaksjoner i disse skyene som bryter ned ozon. Ikke særlig gunstig med slike skyer med andre ord. Fargedottene på det siste bildet er enda et eksempel på at regnbuer ikke bare fremstår i den klassiske bueformen. Bildet er tatt fra Leinstrand i retning Vassfjellet for et par år siden.

Halo kalles dette fenomenet, som skal være et sikkert tegn på værforandring.

Tåkebue på Byneset.

Perlemorskyer på kveldshimmelen.

Ikke akkurat regnbuer - mer "regnflekker".