Sjelden måke ved Nedre Leirfoss

Ei kaspimåke har hatt tilhold ved Nedre Leirfoss siden 29. januar – skarpsynt oppdaget av Fredrik Schevig og senere observert og dokumentert av et stort antall ornitologer og fotografer. Denne måkearten hører opprinnelig til i østre deler av Europa og i Sentral-Asia, men er under ekspansjon mot vest. Den har vært observert mange ganger på Østlandet, og har lenge vært en forventet art i Trøndelag og. Fuglen ved Nedre ble den første. Kult. Det er tatt 1000-vis av bilder av den eksklusive måka, så den er solid dokumentert. Her er noen av mine bilder. For variasjonen sin del hekter jeg på 3 xtra på slutten. Det første av dem viser avtrykk av ei kattugle på et kontorvindu like ved Trondheim. Spesielt. Fuglen er ikke funnet under vinduet, så den fløy vel videre etter sammenstøtet, forhåpentligvis uten å bli skadet. De to siste viser 2 svaner mot knallblå himmel, tatt innimellom kaspimåkefotgraferingen, samt et øyeblikksbilde tatt i går av en blek måne, en såvidt snødekket åker, og en Sea-King som snek seg med som linselus mellom de to. Et sjeldent syn det og.

Helga 30-31 januar 2021 del 1 – Ørland

Fugl og vær i fokus på lørdag. Svært varierende vær på kysten, med svulmende bygeskyer og sol mot mørke blå skyer i det ene øyeblikket, og mørkt jevnt over, med tett snøvær i det neste. Fascinerende forhold. Bra med fugl på Ørlandet, med en jaktfalk som det desiderte høydepunktet. Ellers en del overvintrende vadere, mye sangsvane og gjess, samt flere flokker med snøspurv. Blant mye annet. Noen bildeglimt viser noe av den værmessig varierte dagen:

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Novemberglimt

Sangsvaner i Almovatnet, Stjørdal

Løvfall i Munkegata

Novemberlys ved Nidelva

Speiling

Høstens første frost

Soppmangfold på trestubbe, Slottsparken, Oslo.

Aker Brygge mot Oslo Rådhus – avstemt kunstlys og naturlig blåtimelys.

Fortsatt i november, de 3 siste bildene er fra i dag, søndag 22. Den første snøen er kommet, etter en lang mildværsperiode. På dagens trimtur med fotoapparatet med, hadde jeg bestemt meg for å ta det litt rolig (som om jeg ikke gjør det ellers liksom….), og lete etter sentblomstrende planter i snø. Og hva fant jeg? Jo, blomstrende skogstorkenebb tynget av blaut snø. I slutten av november! DET er spesielt det. Aldri har jeg opplevd det tidligere, men sjansen er nok rimelig stor for å oppleve det samme senere høster. Klimaendringene, og konsekvensene av dem, går sin gang.

Jeg fant også en blomstrende veitistel, tung av snø. Men det er vel ikke så uvanlig, for den kan blomstre helt til oktober i hvert fall, i følge floraen. Men det er jo sist i november da…

Og soppsesongen er definitivt over nå.

Skogstorkenebb i snø.

Snøtung veitistel

Kremle i snø – en spesiell soppsesong er over.

3 i landing, 1 i stup og 1 gul

Her er et knippe fuglebilder fra helga. Lørdag var det rene vårværet i perioder, og jeg så mitt snitt til å ta en joggetur med G12´n på ryggen (ikke dum kombinasjon har jeg funnet ut – alt-i-ett – trim, fugl, foto). I det jeg halvsvett ankom Nedre Leirfoss, kom akkurat en liten flokk med svaner inn for landing. Raskt av med G12´n, og rakk da akkurat landingsfasen. De andre to er tatt fra stuevinduet, med foringsplassen rett utfor. Bildet av skjære er uten tvil et av mine mest sære (!) – av den arten. Jeg er stadig på hugget etter fugl i flukt, men her ble det også fugl i stup. Gulspurvhannen ser ut til å være ferdigmytt til praktdrakt, og det er ikke akkurat kamufarge han kan skilte med i disse dager. En gulspurv ungikk for øvrig så vidt å havne i spurvehaukens klør i skymringa på lørdagen. Hauken satte seg for så vidt gunstig til etterpå, men sjølsagt med hodet gjømt bak ei grein. Det bildet ble ikke antatt på bloggen…

Inn for myk landing..

..inn for hard landing...,

..og en gul. Gulspurvhannen har begynt å briske seg...