Tag Archive: Sula


Sula 2016 – GULL opp og i mente!

Det startet pent og forsiktig med en smålekker og smått GULL-farget soloppgang på, for meg, dag 2 på årets Sulatur.

soloppgang-rod-red

Morgenstund har gull i munn…

Altså – det har jo vært mange soloppganger opp gjennom årene, men man blir jo aldri lei slike stemninger, blir man vel? Men – gullfarget soloppgang ble etter hver til et par skikkelige uværsdager, med sørvest vind, opp i storm styrke, og til dels store mengder regn. Dårlige greier, både med tanke på å lete fugler i busker, og ute på havet. Og nettfangst av fugl er selvfølgelig helt uaktuelt under slike forhold. Hva gjør man da? Jo, man går streifer rundt og leter fugl lell. Og det betalte seg til de grader utpå kvelden den 28nde oktober. Da ble det GULL igjen, denne gang i form av en GULLTROST, en svært sjelden art fra den sibirske taigaen. Personlig var jeg ikke med kvelden den ble oppdaget. Som sedvanlig (…!) var jeg inne for en kopp kaffe mens de andre var ute i felten. Egentlig var resten av fuglegutta ute for å se etter en gulbrynsanger, men sannelig min hatt ble det ikke gulltrost i tillegg. Sov jeg dårlig den natta? Nei – jeg har da vært ute en vinterdag før (les: misset sjeldenheter p.g.a kaffedrikking m.m.). Den påfølgende morgenen derimot…..

gulltrost-ton

Meg selv og gulltrosten, sistnevnte i flukt. Blinkskudd tatt av Fredrik Schevig, for øvrig en av flere representanter for den yngre garde med en særdeles velutviklet nese for sjeldne fugler.

Det ble altså GULLTROST på meg også  :-). Fuglen hadde tilhold i et lite holt med sitkagran, og ble presset ut én gang denne morgenen, slik at alle fikk sett den godt. Noen fikk da også fotodokumentert denne sibirske sjeldenheten (mener dette var funn nr. 8 i Norge gjennom tidene). Fuglen fløy raskt inn i sitkafeltet igjen, og fikk deretter være i fred resten av dagen. Mine egne bilder ble ikke mye å skryte av. Bare så vidt dugende til dokumentasjon, så de nådde ikke opp som bloggillustrasjon… Takk til FSc for lån av bildet over!

Det er vel ingen bombe at det var en svært løftet steming blant årets Suladeltakere, etter at det ble nytt kryss på samtlige… Det ble også dokumentert.

gulltrost-etter-2-red

Jubel i leiren etter gulltrost i boks! Den omtalte sitkaplantingen i bakgrunnen.

Dokumentert ble også den sedvanlige tradisjonen med et stk GULLBRØD etter at en ny fugleart er krysset. Lageret med denne eksklusive sjokotypen på kooperativen på Sula gikk tomt den dagen. Det var som det skulle være, det… Danderingen av GULLBRØDet på middagsfatet ble for øvrig regissert av Øystein Hegge, i en rus av eufori som rammet samtlige ornisser, og som varte Sulaoppholdet ut.

gulltrost-gullbrod-red

Det e´berre lækkert! Bilde av gulltrost øverst til venstre i fugleboka.

GULL i flæng på Sula altså. Ellers hadde årets opphold de sedvanlige indigrienser, bl.a med noen sjeldenheter i tillegg til gulltrosen (bl.a både dverg- og vierspurv), mye vandring rundt omkring, møte med lokale Sulværinger, fangstnett opp og fangstnett ned, laaange opphold på fyret med havskåding, og noe inneliv med uværet piskende mot rutene. Og selvfølgelig Mattis-spilling på kveldene (snakker ikke mer om akkurat det…).

Alt i alt – med GULL av ymse slag, og alt det øvrige, blir konklusjonen på årets fugletur til Sula, utvilsomt terningkast 6 🙂

sula-beb-skitvaer-red

Perioder med skikkelig ruskevær må man regne med utpå høstparten, ytterst på kysten.

bangjord-banden-red

Feltornitologenes svar på Olsenbanden, her Bangjordbanden, på vei ut i felten…

bangjord-banden-nettopphenging-red

.. for å rigge opp fangstnett.

oter-sulavei-1-red

Det ble som sedvanlig flere møter med de lokale, i dette tilfellet en pelskledd sulværing.

 

Advertisements
Blåstjertstjert-red

Blåstjert ringmerkes

En, to, med den tredje skal det skje! Det måtte til to bom for meg, før jeg fikk min første BLÅSTJERT. Og hvor ellers enn på Sula? Det skjedde på morgenen den 21. september. Klassisk melding fra «Ringenes herre», Knut H, som ved nettfangst av spesielt interessante fuglearter sender ut en kort melding til feltobservatørene om artsnavn, etterfulgt av «rm nu». Det betyr ringmerkes nu, og  i dette tilfellet var meldingen «blåstjert rm nu». Jeg trodde det var en spøk, men jeg vet jo at slikt spøker man ikke med i fuglemiljøet. Altså: Min første og Trøndelag og Sulas 3. blåstjert var i boks!

En vakker fugl, normalt hjemmehørende langt øst for oss, og som jeg gjerne spanderer et bilde til av, tatt like før frislipp:

Blåstjert-2-red

Ikke bare stjerten som er dekorativ…

Med denne pangstarten på årets Sulaperiode, tenkte vel både jeg og flere med meg, at toppen ble nådd tidlig i år. Så feil kan man ta! De neste dagene bare rullet det på med ornitologiske lekkerbiskner – hør bare: Rosenstær, tartarpiplerke, sibirpiplerke, blekbrynsanger, asiasvartstrupe…. Og så ble det til og med en art som med god margin toppet blåstjerten! En anonym liten sanger, brun av farge, lys under. Ikke så dekorativ som blåstjerten, men uhyre eksklusiv for våre områder – faktisk ingen observasjoner i Trøndelagsfylkene til nå, og bare 4-5 funn i Norge som helhet! En EIKESANGER gikk i nettet etter en noen timers intens kikkertspaning. Det vil si: Det er temmelig sikkert en eikesanger, men skillet mot den svært nærstående furusangeren er så marginalt at det må DNA-analyse til for å fastslå art med sikkerhet. De to artene var tidligere en og samme, nemlig bonellisanger. Sulagjengen venter i spenning…. Jeg må rimeligvis spandere noen bilder av eikesangeren og, til tross for at bildene av fuglen i vill tilstand er fjernt fra å kalles blinkskudd. Liten brun fugl på kjapp matleting høyt over bakken innbyr ikke til det…

Furusangersøk-red

Eikesangersøk – intenst og spennende mens det pågår!

Furusanger-1 copy

Og her er den….

Furusanger-5

Eikesanger snapper fluer i furukronene.

Og her er eikesangeren under «kontrollerte» forhold. Det viktigste feltskillet mellom furu- og eikesanger er lokkelyden, som vi dessverre ikke hørte, men også forholdet mellom svingfjær nr. 2 og 5/6 er et viktig artskjennetegn, derfor en noe utspilt vinge her. De er altså svært nære slektninger de to artene.

Furusanger-vinge-4-red

Skånsom behandling er viktig!

Nok nå av ekstreme sjeldenheter! Det vil si – jeg tar med et bilde av den unge rosenstæren midt i Sulabebyggelsen. Rimelig eksklusiv den og.

Lirypa, eller smølarypa som kystrypene i Møre/Trøndelag også benevnes, er ikke eksklusiv. Sulapopulasjonen er ikke stor, men 11 fugler ble sett i år, og det tror jeg er rekordnotering. Bildet under ble det første for meg av den arten, på Sula. Spesielt arti når jeg fikk med fyret i bakgrunnen….

Rosenstær-2-red

Ung rosenstær.

Lirype-fyret-1-red

«Sularypa»

Jeg runder av med noen stemningsbilder fra årets Sulatur, som definitivt må kalles en ubetinget suksess, både med bakgrunn i det store antallet eksklusive fuglearter, kitschige soloppganger, ditto -nedganger, kvelder med stjernedryss og nordlys, og ikke minst en humørfylt gjeng, som til og med tåler å tape i kortspill…..

Senilkameratene-red

Humørfylt dialog mellom modne menn i sin beste alder….

Sula-fyr-morgenrøde-red

Morgerøde ved Sula fyr.

Nordlys-stjerner-red

Nordlys og stjernehimmel over Sula.

August 2016: Tilleggsinfo når det gjelder eike-/furusanger. DNA-analyser viste at den ekskusive Sulagjesten var en eikesanger 🙂 

 

Sula 2013 – fugl & folk

DSC_0414-red

Gjerdesmett i fokus!

Nok en Sulatur er historie, den 13. i rekken. Og, som bildet over kan illustrere , fuglelivet mest i fokus også denne gang. Selv om også kameratskap og kontakt med lokalbefolkningen spiller en viktig rolle, er og blir hovedpoenget med turene til denne øya ytterst i havgapet, studier av fuglelivet, nettfangst og ringmerking. Det betyr intense dager i felt, med vandring hagelangs, i fjæra, på myr og hei, samt laange «skåde»-økter fra fyret etter lirer, joer, gjess, ender, vadefugl og måker. Og når feltdagene er over er det sammenstilling og logging av alle observasjoner og sjekk av dagens bildefangst. Og noen av årets «blinkskudd» følger her. De får være historiefortellere videre i dette blogginnlegget.

Ta ellers gjerne en titt på tidligere innlegg fra Sulaturer på denne blogg. Kan også varmt anbefale nettstedet http://www.sulafugl.com, hvor det ligger masse bilder, både av fugl og folk, historikk om Sula, og oversikt over alle observerte fuglearter. Velbekomme!

DSC_0656-red

Sula – øyparadiset ytterst mot storhavet.

DSC_0613-red

Og sånn går no daga´n…..

Gulbrynsanger-buskinnramm-red

… i håp om at en sjelden fugl skal eksponere seg en kort stund i tett greinverk, f.eks en gulbrynsanger som her.

DSC_0605-red

Viktig å ha god kontakt med lokalbefolkningen, her representert ved humørsprederen Axel, i hyggelig «sjitprat» med Kjell W.

DSC_0588

Hastig «møte» med en rødstrupe på vandring hagelangs.

DSC_0562-red

Litt bedre tid ble det på denne. Gulere fugl får du vel knapt sett – en gulerle av underarten flava, sjelden gjest fra sør. Utvilsomt et av de stor høydepunktene under årets tur!

Fuglekunst-vanntanken-red

En «tagger» har dekorert og satt sitt stempel på vanntanken – fugleinspirert han/hun og…

DSC_0435-red

Høstlig morgenstemning.

Mørkeskyer-lillaskyer-Trondhagen-red

«Spotlys» etter en intens regn-/haglbyge.

IMG_8353-red

Mørket har senket seg, og en opplyst Sula kirke blir et flott motiv i blåtimen.

Et lite fuglepoutpouri får avslutte dette, til nå mitt desidert mest omfangsrike blogginnlegg hva antall bilder angår. Men så er jo Sulasamfunnet, fugl og mennesker inkludert, stinn av fotomotiv og da….

DSC_0402-red

Nettfangst! En gjerdesmett har gått i nettet, og er ikke spesielt glad for det… Men den frigjøres med nennsom hånd, og snart har den fått ring på foten og friheten tilbake.

DSC_0444-red

Like før frislipp av en munk hann. Knut H. er garvet i dette gamet, etter mange år med ringmerking.

DSC_0524-red

Her har en ung rødstjert akkurat fått friheten tilbake, og er klar for turen videre mot sør.

Nattergal-1-hånd-red

Og vi runder av med det som vel må sies å være årets mest eksklusive. En nattergal fikk også sin ring, før den ble sluppet for videre ferd mot Afrika. Vi ønsker god tur!

Sula 2012 – noen høydepunkt

Deler av Sulabebyggelsen i knall morgensol! Legg merke til de to havørnene på kraftmasta til venstre.

Årets Sulatur er historie. Fuglemessig sett ble det noe tamt i år, men sosialt var det som vanlig i toppklasse! Og som vanlig ble det observert en sjeldenhet etter at jeg hadde dratt fra øya – i år gikk jeg glipp av en dvergspurv. En trøst får være at det har vært verre glipper tidligere år…

Her er noen høydepunkt i bilder fra årets øytur. Når de store sjeldenhetene av fugl uteble, så blir årets høydare en knivskarp konkuranse mellom en usannsynlig flott solnedgang den 26. september og blautkaka som gutta snekret sammen på min bursdag dagen etter. Vi sier uavgjort på den….

Tidenes solnedgang??

Sula fyr – gromplassen fremfor noen. Ikke noe dårlig syn det heller i mykt kveldslys…

Kjøkkentjeneste. Ståle og Einar avslører talenter godt utover det vanlige når det gjelder blautkakesnekring.

Et par høyepunkt på fuglefronten til slutt. Her en polarsisik, en sjelden gjest fra nordligere strøk.

Et betydelig trekk av hvitkinngås pågikk mens vi var på øya. Godt over 2000 individ ble registrert i større og mindre flokker. Et flott skue der de fløy lavt over vann og holmer med sine typiske «bjeffende» lyder.

 

Sula rula!

Sula fyr står på øyas høyeste punkt, og er en sentral plass for fugleobservasjoner på havet.

Sula rula i år også! Årets oktobertur var den åttende i rekken av gutter på tur i havgapet. Det hersker ingen tvil om hva som er hovedtema for disse turene. Det er fugl opp og fugl i mente fra soloppgang til solnedgang. Etter solnedgang er det Mattis-spill, til dels med høy temperatur og med varierende innslag av mer eller mindre vellykket juks. Undertegnede havnet for øvrig i år for første gang i historien på pallen, med en delt 3. plass. Men min hederlige plassering måtte selvfølgelig bli anket! Om anken blir tatt til følge gjenstår å se – saksbehandlingen tar visst et år..

Men – det er altså fugl det hovedsakelig dreier seg om. Hvert år fremkommer ønsker og håp om at nye sjeldne arter skal dukke opp fra øst eller vest. Vestlige arter, f.eks amerikanske, kan komme med kraftige vestavinder over havet, mens mange av de østlige er fugler som av en eller annen grunn har trekt i feil retning, og som til slutt kan havne på «den ytterste nøgne ø». Sistnevnte er vanligst forekommende på Sula, og her er 2 eksempler på slike arter som dukket opp denne høsten.

Fuglekongesanger - ny art for Sula. Det var mange som fikk seg en skikkelig trimøkt når alarmen gikk om denne eksklusiviteten!

Gulbrynsangeren er en nær slektning av, og nokså lik fuglekongesangeren. Dette er en art som pleier dukke opp hver høst, men aldri i så stort antall som i år.

Det skal mye til at det klaffer med finvær under oppholdene på Sula. Det er nok betydelig større sjanse for ruskevær, og da er det bare å innrette seg som best en kan. For å si det enkelt – vi håper på moderate sørøstlige vinder, men får som regel sterke sørvestlige…

Sjøbuer kan være gode å ha. Fra v. Jon Helle, Erik Bangjord, undertegnede, samt far og sønn Søraker. Foto: Ståle Prestøy

Mye fugl, men ikke bare fugl. Sulaturene innebefatter også kontakt med lokalbefolkningen, blant annet har lørdagskaffe på butikken i alle år vært et høydepunkt. Kaffe og vaffel for en billig penge. Og pengene slippes – ikke på sparegrisen, men på sparefyret som seg hør og bør i havgapet (sees i nedre billedkant).

Lørdagskaffeslabberas. Fra v. Krokan d.y, Krokan d.e, Sulageneral Hellandsjø, langlinse-eier Helle og livsnyter Woldvik.

Til slutt et bilde av en som muligens kunne vært lansert som kandidat til årets Sulværing. Han så ut til å trives godt i selbuvottene til Krokan d.e! Sistnevnte har ofte piggene ute under Mattisturneringene, men her har han møtt sin overmann i så måte. Og han spiller ikke Mattis en gang…

Årets Sulværing 2011?