Tag Archive: Sula fyr


Sula 2016, del 2

Mot slutten av oktober var det duket for enda noen dager i kystparadiset Sula. Denne gangen var antallet ornisser redusert til 3, pluss koseboxeren Lana, ikke å forglemme. Fuglelivet var også noe redusert i antall arter og individer, naturlig nok, de fleste av trekkfuglene har jo forlengst fløyet mot sør. Fuglene kommer jeg tilbake til, men først noen fotografiske resultater av mørke kvelder og stjerneklare netter. Det ble noen turer ut i mørket, og tidlig morgen/sen kveld, for å supplere turloggen med noe annet enn fuglebilder. Ikke til forkleinelse for turdeltakerne, Arnt S. og Knut H. – de er fotogene nok de, men det ble ingen bilder av fuglefolket denne gang. Der må jeg henvise til bilder fra turen tidligere i måneden, hvor det tidvis var euforiske tilstander (GULLTROST – bare nevner det…). Denne gangen var det vel mest naturstemningene, og det faktum at jeg ikke ble Mattis hver gang, som gav tilløp til eufori….

fyret-kveldsrode-2-red

Sula fyr etter solnedgang.

fyret-stjernehimmel-red

Stjernehimmel over fyret. En touch av nordlys nede til høyre i bildet.

Fyrstasjonen var basen denne gangen, et glimrende tilbud for overnatting på Sula. Ikke TV, ikke radio, bare ro og fred. Og bare å stikke utafor for å kikke etter sjøfugl, eller for å fotografere etter mørkets frambrudd.

fyrstasjonen-natt-1-red

Fyrstasjonen

Så til noe små glimt av fuglelivet på Sula, slik det fortonet seg noen dager midt i oktober. Med det kraftige og blokkerende høytrykket de siste ukene, og medfølgende østlige vinder, så var håpet å få noen sibirske sjeldenheter. Særlig ønsket var sibirjernspurv, en art som nærmest har invadert Skandinavia de siste ukene. Til tross for avspilling av sibirjernspurvlyd både tidlig og sent, ble det ingen fangst av den arten. Men noen andre fugleopplevelser ble det da. Bildene under viser noen av de tilsammen 51 artene vi loggførte under Sula 2016, del 2. Forresten – en sibirsk art ble det da, et eksemplar av en sibirpiplerke. Bra trøst det.

Og, som nettsjef Knut ytret i forbindelse med avreisen, vi var bare 12 gram fra å få en sibirjernspurv. Det er lite det.

gjerdesmett-2-red

Gjerdesmett i granittmiljø.

gjerdesmett-6-red

Gjerdesmett igjen. Lite fugl, men fotogen nok.

sidensvans-sula-2-red

Sidensvans, en art vi ikke har hatt så ofte på Sula. En flokk på 20-30 individer svirret omkring etter det som var av rognebær og andre spiselige bærslag.

rodvinge-holme-hav-red

Liten fugl ved stort hav. Rødvingetrost var det fortsatt en del igjen av.

hubro-sula-2-red

En bra høydare til slutt – en hubro som ble støkket ut av et holt med sitkagran (!) ved fyret. Eller GULLTROSTSKOGEN, som den nå kalles (jfr forrige Sulainnlegg).

Advertisements
Blåstjertstjert-red

Blåstjert ringmerkes

En, to, med den tredje skal det skje! Det måtte til to bom for meg, før jeg fikk min første BLÅSTJERT. Og hvor ellers enn på Sula? Det skjedde på morgenen den 21. september. Klassisk melding fra «Ringenes herre», Knut H, som ved nettfangst av spesielt interessante fuglearter sender ut en kort melding til feltobservatørene om artsnavn, etterfulgt av «rm nu». Det betyr ringmerkes nu, og  i dette tilfellet var meldingen «blåstjert rm nu». Jeg trodde det var en spøk, men jeg vet jo at slikt spøker man ikke med i fuglemiljøet. Altså: Min første og Trøndelag og Sulas 3. blåstjert var i boks!

En vakker fugl, normalt hjemmehørende langt øst for oss, og som jeg gjerne spanderer et bilde til av, tatt like før frislipp:

Blåstjert-2-red

Ikke bare stjerten som er dekorativ…

Med denne pangstarten på årets Sulaperiode, tenkte vel både jeg og flere med meg, at toppen ble nådd tidlig i år. Så feil kan man ta! De neste dagene bare rullet det på med ornitologiske lekkerbiskner – hør bare: Rosenstær, tartarpiplerke, sibirpiplerke, blekbrynsanger, asiasvartstrupe…. Og så ble det til og med en art som med god margin toppet blåstjerten! En anonym liten sanger, brun av farge, lys under. Ikke så dekorativ som blåstjerten, men uhyre eksklusiv for våre områder – faktisk ingen observasjoner i Trøndelagsfylkene til nå, og bare 4-5 funn i Norge som helhet! En EIKESANGER gikk i nettet etter en noen timers intens kikkertspaning. Det vil si: Det er temmelig sikkert en eikesanger, men skillet mot den svært nærstående furusangeren er så marginalt at det må DNA-analyse til for å fastslå art med sikkerhet. De to artene var tidligere en og samme, nemlig bonellisanger. Sulagjengen venter i spenning…. Jeg må rimeligvis spandere noen bilder av eikesangeren og, til tross for at bildene av fuglen i vill tilstand er fjernt fra å kalles blinkskudd. Liten brun fugl på kjapp matleting høyt over bakken innbyr ikke til det…

Furusangersøk-red

Eikesangersøk – intenst og spennende mens det pågår!

Furusanger-1 copy

Og her er den….

Furusanger-5

Eikesanger snapper fluer i furukronene.

Og her er eikesangeren under «kontrollerte» forhold. Det viktigste feltskillet mellom furu- og eikesanger er lokkelyden, som vi dessverre ikke hørte, men også forholdet mellom svingfjær nr. 2 og 5/6 er et viktig artskjennetegn, derfor en noe utspilt vinge her. De er altså svært nære slektninger de to artene.

Furusanger-vinge-4-red

Skånsom behandling er viktig!

Nok nå av ekstreme sjeldenheter! Det vil si – jeg tar med et bilde av den unge rosenstæren midt i Sulabebyggelsen. Rimelig eksklusiv den og.

Lirypa, eller smølarypa som kystrypene i Møre/Trøndelag også benevnes, er ikke eksklusiv. Sulapopulasjonen er ikke stor, men 11 fugler ble sett i år, og det tror jeg er rekordnotering. Bildet under ble det første for meg av den arten, på Sula. Spesielt arti når jeg fikk med fyret i bakgrunnen….

Rosenstær-2-red

Ung rosenstær.

Lirype-fyret-1-red

«Sularypa»

Jeg runder av med noen stemningsbilder fra årets Sulatur, som definitivt må kalles en ubetinget suksess, både med bakgrunn i det store antallet eksklusive fuglearter, kitschige soloppganger, ditto -nedganger, kvelder med stjernedryss og nordlys, og ikke minst en humørfylt gjeng, som til og med tåler å tape i kortspill…..

Senilkameratene-red

Humørfylt dialog mellom modne menn i sin beste alder….

Sula-fyr-morgenrøde-red

Morgerøde ved Sula fyr.

Nordlys-stjerner-red

Nordlys og stjernehimmel over Sula.

August 2016: Tilleggsinfo når det gjelder eike-/furusanger. DNA-analyser viste at den ekskusive Sulagjesten var en eikesanger 🙂 

 

Sula 2012 – noen høydepunkt

Deler av Sulabebyggelsen i knall morgensol! Legg merke til de to havørnene på kraftmasta til venstre.

Årets Sulatur er historie. Fuglemessig sett ble det noe tamt i år, men sosialt var det som vanlig i toppklasse! Og som vanlig ble det observert en sjeldenhet etter at jeg hadde dratt fra øya – i år gikk jeg glipp av en dvergspurv. En trøst får være at det har vært verre glipper tidligere år…

Her er noen høydepunkt i bilder fra årets øytur. Når de store sjeldenhetene av fugl uteble, så blir årets høydare en knivskarp konkuranse mellom en usannsynlig flott solnedgang den 26. september og blautkaka som gutta snekret sammen på min bursdag dagen etter. Vi sier uavgjort på den….

Tidenes solnedgang??

Sula fyr – gromplassen fremfor noen. Ikke noe dårlig syn det heller i mykt kveldslys…

Kjøkkentjeneste. Ståle og Einar avslører talenter godt utover det vanlige når det gjelder blautkakesnekring.

Et par høyepunkt på fuglefronten til slutt. Her en polarsisik, en sjelden gjest fra nordligere strøk.

Et betydelig trekk av hvitkinngås pågikk mens vi var på øya. Godt over 2000 individ ble registrert i større og mindre flokker. Et flott skue der de fløy lavt over vann og holmer med sine typiske «bjeffende» lyder.

 

Sula rula!

Sula fyr står på øyas høyeste punkt, og er en sentral plass for fugleobservasjoner på havet.

Sula rula i år også! Årets oktobertur var den åttende i rekken av gutter på tur i havgapet. Det hersker ingen tvil om hva som er hovedtema for disse turene. Det er fugl opp og fugl i mente fra soloppgang til solnedgang. Etter solnedgang er det Mattis-spill, til dels med høy temperatur og med varierende innslag av mer eller mindre vellykket juks. Undertegnede havnet for øvrig i år for første gang i historien på pallen, med en delt 3. plass. Men min hederlige plassering måtte selvfølgelig bli anket! Om anken blir tatt til følge gjenstår å se – saksbehandlingen tar visst et år..

Men – det er altså fugl det hovedsakelig dreier seg om. Hvert år fremkommer ønsker og håp om at nye sjeldne arter skal dukke opp fra øst eller vest. Vestlige arter, f.eks amerikanske, kan komme med kraftige vestavinder over havet, mens mange av de østlige er fugler som av en eller annen grunn har trekt i feil retning, og som til slutt kan havne på «den ytterste nøgne ø». Sistnevnte er vanligst forekommende på Sula, og her er 2 eksempler på slike arter som dukket opp denne høsten.

Fuglekongesanger - ny art for Sula. Det var mange som fikk seg en skikkelig trimøkt når alarmen gikk om denne eksklusiviteten!

Gulbrynsangeren er en nær slektning av, og nokså lik fuglekongesangeren. Dette er en art som pleier dukke opp hver høst, men aldri i så stort antall som i år.

Det skal mye til at det klaffer med finvær under oppholdene på Sula. Det er nok betydelig større sjanse for ruskevær, og da er det bare å innrette seg som best en kan. For å si det enkelt – vi håper på moderate sørøstlige vinder, men får som regel sterke sørvestlige…

Sjøbuer kan være gode å ha. Fra v. Jon Helle, Erik Bangjord, undertegnede, samt far og sønn Søraker. Foto: Ståle Prestøy

Mye fugl, men ikke bare fugl. Sulaturene innebefatter også kontakt med lokalbefolkningen, blant annet har lørdagskaffe på butikken i alle år vært et høydepunkt. Kaffe og vaffel for en billig penge. Og pengene slippes – ikke på sparegrisen, men på sparefyret som seg hør og bør i havgapet (sees i nedre billedkant).

Lørdagskaffeslabberas. Fra v. Krokan d.y, Krokan d.e, Sulageneral Hellandsjø, langlinse-eier Helle og livsnyter Woldvik.

Til slutt et bilde av en som muligens kunne vært lansert som kandidat til årets Sulværing. Han så ut til å trives godt i selbuvottene til Krokan d.e! Sistnevnte har ofte piggene ute under Mattisturneringene, men her har han møtt sin overmann i så måte. Og han spiller ikke Mattis en gang…

Årets Sulværing 2011?