Enda mere sopp!

Rødnende parasollsopp

Jeg gir meg ikke helt med soppbilder enda, selv om soppmåneden fremfor noen, sopptember, er over. Fortsatt er det rikelig med marklevende sopp i skogen, på plener og beiteområder. Rett og slett en fantastisk sesong for denne fasinerende artsgruppen, og jeg bare MÅ ta med noen bilder til. Mange av soppene er fine fotomotiver, og for så vidt enkle å fotografere, stødige som de står på sine vokseplasser. Men det kan også være utfordrende å få gode bilder. Ofte er det «uryddig» rundt fruktlegemene, slik at det må litt ordning til får å få de til å tre godt frem. Lyset kan også være utfordrende, da mange frister en skyggefull tilværelse i tett skog. Uansett – her er noe flere smakebiter fra årets knallsesong, bilder som jeg er sånn tålelig godt fornøyd med…

Svartbrun rørsopp

Blå ridderhatt

Rød stubbemusserong

Jordtunge, en sjelden sopp som er knyttet til beitemarker og gamle plenarealer. Jeg har funnet 2 lokaliteter i mitt nærområde, på gamle og ugjødslede plener.

Mere sopp – og 2 «sensommerfugler»

Vi er inne i en topp soppsesong, jfr forrige innlegg. Min karriere som soppinteressert er rimelig kort, og jeg kan ikke skryte på meg stort når det gjelder artskunnskap. Men gjennom hyppig kontakt med velvillige soppeksperter i den lokale sopp- og nyttevekstforeningen, og en dose egeninnsats, er den stadig økende. Hverken jeg eller noen andre vil nok noensinne klare å lære alle de mange tusen arter som finnes i denne fasinerende artsgruppen. Men det går fint an å bare nyte synet av soppene. Eller spise noen av de spiselige. Eller fotografere dem. Og det gjør jeg, blant annet med resultatene nedenfor, noen eksempler fra turer i skog og mark i «sopptember».

Og så tar jeg med et par «sensommerfugler» til slutt. Flotte og fasinerende skapninger de også.

Naturen er en uendelig kilde til nytelse, glede og kunnskap. Anbefales.

Fiolett greinkøllesopp – sjelden og rødlistet art knyttet til beitemark.

Eikehette (litt usikker på art) er knyttet til rike skogtyper, her fra et område med edellauvskog i Vanvikan.

Brungul stubbemusserong trives i gammel granskog.

Det første bildet jeg har fått av en sopp som speiler seg i vann. En honningsopp har slått seg til på en trestamme som ligger i Baklidammen i Bymarka.

Og, som skrevet, en liten dose annet biologisk mangfold til slutt, i form av et par sommerfugler som fortsatt er på vingene når værforholdene er gunstige, og mens det enda er noen planter som blomstrer og byder på nektar. Den flotte sitronsommerfuglhannen er fotografert på Vikan i Stjørdal, en sørlig art som trolig er i ferd med å bre seg nordover. Hadde faktisk 5 individer i dette området, denne varme ettermiddagen.

Også blåvingen kan fly til langt ut i oktober. Dette er en hunn, som er mindre blå enn hannen. Fin lell.

Sitronsommerfugl hann

Tiriltungeblåvinge hunn

 

Motivinspirasjon: Sopp

Brun fluesopp

Det andre av to kjappe blogginnlegg – en sjelden greie fra min side… I det første handler det om å se opp, i dette innlegget skal det handle om å se ned. Nærmere bestemt på bakkelevende sopp. Det formelig bugner av sopp i alskens variasjoner nå, både i skogen, på beitemarker og på plener. Og enda har vi ikke nådd «sopptember» – soppmåneden framfor noen.

Min hovedinteresse når det gjelder natur har alltid vært fugl, men jeg har blitt stadig mer «altetende» med årene. Og nå begynner sopp å fange interessen mer og mer. Sopp er en fasinerende artsgruppe, både når det gjelder form, farge, lukt og smak (for de som er spiselige). Rundt 7000 arter her til lands, så det er enormt mye å lære! Og hver art kan variere veldig i utseende den tiden fruktlegemet stikker opp av jorda. Det er nok bare å glemme å lære alt om sopp, alle artene. Ingen er vel i stand til det. Men eksperter finnes, og jeg vil slå et slag for soppkontrollene som arrangeres ulike steder i høst. Oversikt over steder med soppkontroll finnes på Facebooksidene til Trondheim sopp- og nyttevekstforening. Der kan du få hjelp til artsbestemmelse, og sikre at den soppen du skal ha i stekepanna eller gryta, ikke er av det giftige slaget. Fluesoppen på bildet over, for eksempel, er giftig, i likhet med de fleste andre av de ca 25 fluesoppartene som finnes i Norge.

Rådet fra ekspertene er: Lær deg noen av de lett gjenkjennelige, spiselig soppene, og hold deg til dem. Resten kan man la seg fasinere av, for mange er utrolig vakre, selv om de kan være dødelig giftige.

I bildene jeg poster her er ikke artsnavnet så viktig, og noen har jeg ikke peiling på hva heter. De får bare være eksempler på soppmangfoldet som utspiller seg i disse dager. Ut i naturen og nyt synet, og eventuelt smaken av kantarell, blek piggsopp, steinsopp eller andre av de gode matsoppene.

Fin sopp på kulturmark – gul vokssopp, her sammen med øyentrøst. Fin den og.

Deformert sopp, usikker på art, men fint motiv…

Denne raringen fant jeg ved Nidelva. Mener den heter brun jordstjerne. Jordstjerneartene er stort sett sjeldne, og dette er nok et spesielt funn i oreskogen ved elva.

Avslutter med en jeg ikke har peiling på hva heter. De to fruktlegemene forandres nok mye også, etter hvert som de vokser til. Uansett – vakre er de, der de står i furuskogen ved Baklidammen i Bymarka.

 

 

 

 

 

Novemberglimt

Sangsvaner i Almovatnet, Stjørdal

Løvfall i Munkegata

Novemberlys ved Nidelva

Speiling

Høstens første frost

Soppmangfold på trestubbe, Slottsparken, Oslo.

Aker Brygge mot Oslo Rådhus – avstemt kunstlys og naturlig blåtimelys.

Fortsatt i november, de 3 siste bildene er fra i dag, søndag 22. Den første snøen er kommet, etter en lang mildværsperiode. På dagens trimtur med fotoapparatet med, hadde jeg bestemt meg for å ta det litt rolig (som om jeg ikke gjør det ellers liksom….), og lete etter sentblomstrende planter i snø. Og hva fant jeg? Jo, blomstrende skogstorkenebb tynget av blaut snø. I slutten av november! DET er spesielt det. Aldri har jeg opplevd det tidligere, men sjansen er nok rimelig stor for å oppleve det samme senere høster. Klimaendringene, og konsekvensene av dem, går sin gang.

Jeg fant også en blomstrende veitistel, tung av snø. Men det er vel ikke så uvanlig, for den kan blomstre helt til oktober i hvert fall, i følge floraen. Men det er jo sist i november da…

Og soppsesongen er definitivt over nå.

Skogstorkenebb i snø.

Snøtung veitistel

Kremle i snø – en spesiell soppsesong er over.