Heftig på Rørosvidda

Glimt fra noen vinterferiedager på hytte ved Røros. Sist lørdag ble det en skitur i heftig vær ved Storwartzgruva. Såpass heftig var det, at en maxitaxi blåste av veien. Det gikk heldigvis bra, men det ble visst en lang ventetid på assistanse for sjåføren. Vi dristet oss ikke til noen lang skitur, og hadde stort sett visuell kontakt med gruvebygningene. Til tider var det total «white-out», med gode muligheter for å rote seg bort. Men fascinerende var det. Og fascinerende var det også for ungdommene som drev med kiting på ei stor flate like ved Storwartzgruva. Heftig vind, snødrev og stor fart! Ellers et par bilder av en dvergspett som avla hytta en visitt en av dagene. Ikke noen vanlig art på Røros dette. Og til sist et bilde av en nabo i ferd med å kjøre et innholdsrikt hundespann.

Vær og fugl

Bilder fra to fototurer i januar, henholdsvis 19. (nærområdet Leinstrand) og 21. (Ørlandet). Første dato var det kraftig vind og snøfokk, men med noen rolige stunder innimellom. Motivene fra den datoen er Leinstrand kirke, etter min mening en av kommunens flottest opplyste kirker, samt en enslig, storvokst alm i snøkavet i Svartdalen, mitt nærturområde. Resten av bildene er tatt på Ørlandet, nærmere bestemt fra Uthaug molo – en yndet plass for å kikke på, og fotografere fugl og havnatur. Jeg og flere med meg ble lokket dit av ei sjelden måke som ble observert dagen før, altså 20. januar. På en dag med sterk vestavind. Håpet om at fuglen var der dagen etter ble mindre og mindre etter hvert som jeg nærmet meg Ørlandet. Vinden hadde avtatt til en lett bris den dagen. Og rosenmåke var dratt langt til havs igjen. Men – det er aldri forgjeves med noen timers opphold på moloen på Uthaug. Det er alltids fugler og andre motiver å fotografere. Og, ikke minst, det er sosialt når mange andre er der i samme ærend. Det kom til og med folk fra Stavanger, med håp om å få sett rosenmåke. Men den gang ei…

Juleværet i 10 bilder

Dette er en oppfølging av det siste blogginnlegget («Morgen rød gir aften blød»), i form av 10 bilder som viser ulike motiv og værforhold etter den dagen, som var 1. juledag. Makan til værmessig variert jul kan jeg ikke huske å ha opplevd (husken er ikke hva den var, riktignok…). I Trøndelag har vi opplevd alt fra rolig vær med opp til 11 plussgrader, via kraftige regnbyger, nordvest kuling med snøkav, og til vindstille, minus 14 grader, blå himmel og gnistrende snø. Og på denne dagen, 29. desember: sørøst kuling med vindkast opp i full storm og snøfokk. Og vakre morgenskyer på østhimmelen, som det bruker å være under slike forhold. Dette må da være maks av hva man kan forvente av varierte værforhold. Et sant eldorado for den oss som er litt over middels opptatt av vær. Og det er jo de fleste nordmenn…

Snøkav 2. juledag.

Snørydding i Trondheim sentrum 2. juledag.

Fortsatt 2. juledag – snødekt og julepyntet Nordre gate.

27. desember. Termometeret på Frøset gård i Bymarka viser 14 kalde.

Kombinasjonen lav vintersol og 14 minus lager gullforgylte strå.

Våddan gård – hestene er kledd for kulda.

Ved egen foringsplass 27. desember, minus 8. De 2 tyrkerduene er veldig hyppige gjester, og sitter gjerne tett sammen på denne lyskuppelen før de slipper seg ned på foringa.

Snøkanonene går for fullt i Granåsen.

Og så kom sørøstkulingen med vakre skyer på morgenen den 29. desember.

Fra nordenden av Ånøya, Melhus, også den 29. Vanskelig å se på bildet, men her er det «foill fræs» på sørøsten! Noen få plussgrader føles som mangfoldige minus her…