Fugl og gjødselhauger

Det har så langt vært en meget kald vårperiode, og mange fugler har slitt med å finne mat. Da er bøndenes fraudunger gode å ha. De ligger nå spredt i jordbrukslandskapet i påvente av å bli fordelt ut over åkrene. Fugler har en god evne til å finne disse matkildene, og mange både arter og individer kan samles på slike. Et par tidligmorgener posterte jeg ved noen fraudunger på Tiller. Alle bildene her er derfra. 25 arter registrerte jeg i løpet av 4-5 timer de to morgenene, rundt halvparten i aktivt næringssøk på gjødselen. Trostene, og særlig rødvingetrostene som det var desidert flest av, formelig grov seg inn i møkka så skiten skvatt. Diverse småfugler benyttet i sin tur de gangene. Fascinerende å observere vårens fugler ved disse matstasjonene. Med så mye fugl på et lite område er det ikke til å unngå at det blir en del aggresjon. Bl.a sto rødvingetroster flere ganger mot hverandre og sang intenst, og de røk også sammen ved noen anledninger.

Hustrig vår!

Værfenomenet «brå stratosfærisk oppvarming» inntraff 15. februar i år. Dette fenomenet har med endring av den såkalte polarvirvelen å gjøre, og får konsekvenser for været opptil flere måneder etter. Det vestlige vindfeltet, som er det normale i våre områder, blir brutt, og vi får kald østlig/nordlig luft i stedet. Og kaldt har det vært, nærmest hele våren så langt. Og det skal visst fortsette i følge ekspertene. Konsekvensene for fuglene kan bli store når våren settes på vent på denne måten. Å finne mat blir en utfordring, og mange bukker nok under hvis det blir langvarig kulde. Særlig insektetende trekkfugler sliter nå. Bildene viser et par væreksempler (snøbyge over Buvika og snøvær på Leinstrand), samt diverse fuglearter fra de siste dagenes turer – i rekkefølge blåmeis blant snødekte seljeblomster, en lite flokk bergirisk, to bilder av heipiplerke, en gulspurv, en linerle hunn, og til sist en rødvingetrost. Sistnevnte, og de andre trosteartene klarer seg godt, i og med at favorittføden mark gjerne trekker mot overflata når jorda blir fuktig, og blir dermed lettere tilgjengelig.

Sjelden måke og diverse fugl

Ikke så ofte man får nye fuglearter på krysselista når man har vært i gamet noen år. Men på formiddagen 31. januar gikk alarmen. Ei gråvingemåke var observert i Hommelvik. Det ble en rask utrykning den dagen, gitt – sammen kryssekollega Erling. Etter noe om og men, med resultatløs leting i området, kom beskjeden om at den var gjenfunnet i Gråelvosen, Stjørdal. Dit bar det i hui og hast, og da var et nytt, meget eksklusivt kryss, i boks. Fuglen er høst sannsynlig den samme som ble ringmerket av Kjetil Solbakken midt i januar, og det var det tredje funnet av arten i Norge, funn nr 10 i Europa. En flott opplevelse, og jaggu ble det ikke noen brukbare bilder og.

Ellers hekter jeg på noe andre fuglebilder fra januar/tidlig februar. I rekkefølge en overvinterende rødvingetrost og en ditto rødstrupe på Ringve, en agressiv grønnsisik og et årsgammelt ekorn samme sted. Siste bildet er fra dagen i dag, og viser russiske Marina som daglig besørger god mat til gråmåkene nedenfor Nedre Leirfoss. Det er et selsomt skue å se reaksjonen på fuglene når hun kommer. De vet godt hvem Marina er, og hva det betyr…

Sula 2016, del 2

Mot slutten av oktober var det duket for enda noen dager i kystparadiset Sula. Denne gangen var antallet ornisser redusert til 3, pluss koseboxeren Lana, ikke å forglemme. Fuglelivet var også noe redusert i antall arter og individer, naturlig nok, de fleste av trekkfuglene har jo forlengst fløyet mot sør. Fuglene kommer jeg tilbake til, men først noen fotografiske resultater av mørke kvelder og stjerneklare netter. Det ble noen turer ut i mørket, og tidlig morgen/sen kveld, for å supplere turloggen med noe annet enn fuglebilder. Ikke til forkleinelse for turdeltakerne, Arnt S. og Knut H. – de er fotogene nok de, men det ble ingen bilder av fuglefolket denne gang. Der må jeg henvise til bilder fra turen tidligere i måneden, hvor det tidvis var euforiske tilstander (GULLTROST – bare nevner det…). Denne gangen var det vel mest naturstemningene, og det faktum at jeg ikke ble Mattis hver gang, som gav tilløp til eufori….

Sula fyr etter solnedgang.

Stjernehimmel over fyret. En touch av nordlys nede til høyre i bildet.

Fyrstasjonen var basen denne gangen, et glimrende tilbud for overnatting på Sula. Ikke TV, ikke radio, bare ro og fred. Og bare å stikke utafor for å kikke etter sjøfugl, eller for å fotografere etter mørkets frambrudd.

Fyrstasjonen

Så til noe små glimt av fuglelivet på Sula, slik det fortonet seg noen dager midt i oktober. Med det kraftige og blokkerende høytrykket de siste ukene, og medfølgende østlige vinder, så var håpet å få noen sibirske sjeldenheter. Særlig ønsket var sibirjernspurv, en art som nærmest har invadert Skandinavia de siste ukene. Til tross for avspilling av sibirjernspurvlyd både tidlig og sent, ble det ingen fangst av den arten. Men noen andre fugleopplevelser ble det da. Bildene under viser noen av de tilsammen 51 artene vi loggførte under Sula 2016, del 2. Forresten – en sibirsk art ble det da, et eksemplar av en sibirpiplerke. Bra trøst det.

Og, som nettsjef Knut ytret i forbindelse med avreisen, vi var bare 12 gram fra å få en sibirjernspurv. Det er lite det.

Gjerdesmett i granittmiljø.

Gjerdesmett igjen. Lite fugl, men fotogen nok.

Sidensvans, en art vi ikke har hatt så ofte på Sula. En flokk på 20-30 individer svirret omkring etter det som var av rognebær og andre spiselige bærslag.

Liten fugl ved stort hav. Rødvingetrost var det fortsatt en del igjen av.

En bra høydare til slutt – en hubro som ble støkket ut av et holt med sitkagran (!) ved fyret. Eller GULLTROSTSKOGEN, som den nå kalles (jfr forrige Sulainnlegg).

Natur i april

Syngende bokfink og grankongler.

Trekkende kortnebbgås.

Det lakker og lir mot slutten av april. Etter en en kjapp gløtt i mine værnotater gjennom måneden, kan konklusjonen kort oppsummert være: Variert vær. Og det er jo ikke akkurat noen bombe til april å være… Vi har hatt både regn-, sludd-, hagl- og snøbyger. Vi har hatt lite vind og mye vind. Temperaturmessig har det vært kjølig, med bare sporadisk 2-sifret antall varmegrader.

Likevel – våren går sin gang. Mange trekkfugler har ankommet, blant annet noterte jeg at både linerler og gransangere dukket opp i løpet av kun få dager midt i måneden. Jeg må si jeg ble litt betenkt når det rullet på med sludd-/snøbyger og 4-5 minusgrader i perioden etterpå. En morgen var jeg ute i 7-tiden for å sjekke fuglelivet i utkanten av Bymarka. Da var det 4,5 minus og sur vind. Men jaggu observerte jeg ikke et linerlepar i full kurtiseringsaktivitet. Gransangerne har også vært aktive med både sang og næringssøk. Så det ser ut til at til og med afrikatrekkerne takler vinterlige forhold. Her følger noen bilder tatt i løpet av den svært så varierte vårmåneden. Mest fugl så klart, men også litt annet. Noen ornitologiske høydepunkt har det til og med vært, blant annet knoppsjøorre, egretthegre og skogdue.

Flaggspettsmie i kraftstolpe. Ei kongle kiles fast…

… og frøene plukkes nennsomt ut. Det ser nesten ut til at spetten koser med kongla.

Trostene oppholder seg mest på bakken, på matsøk før hekkesesongen tar til for fullt.

Også humledronningene oppholder seg gjerne på bakken nå, på leting etter passende sted å etablere seg. Her ei mørk jordhumle, grå av veistøv.

Fortsatt på bakken. «Det e mytji som kjæm fræm når snøen forsvinn». En illustrasjon på at røyking er skadelig?

Et litt hyggeligere syn på bakken. Rødsildrene blomstrer i april, tross mye kaldvær.

Opp i lufta en tur – et fjellvåkpar kurtiserer rundt toppen av ei tørrfuru.

Og til slutt et av de ornitologiske høydepunktene i april – ei egretthegre som for tiden har en matrast i Bergshølen like utenfor Stjørdal. Det har vært stor tilstrømning til denne sjeldne arten de siste dagene. Det ble også bilder av de 2 andre sjeldenhetene, men de ble ikke funnet å ha tilfredsstillende kvalitet av bloggadmin….

Egretthegre inn for landing. Grei art å ta ut denne.