Tag Archive: rødlisteart


Svartelisteart tok rødlisteart!

Ved utløpet av Gaula i dag, søndag 26 mai: To fuglestuderende kompiser skanner Gaulosen etter interessante fuglearter, da en velvoksen mink plutselig dukker frem fra ei steinrøys i vannkanten. For så vidt ikke noe spesielt i det, men hva har den i kjeften? En ål! Altså har vi her den noe pussige situasjonen at en art på svartelista har tatt en art på rødlista – til overmål en art med status kritisk truet (CR). Og det ikke bare på den norske rødlista, men også den internasjonale!  Makan! Men sånn er det altså i naturen – spis eller bli spist, det er det som gjelder. Lister er noe menneskeskapte greier som ingen i dyreverdenen bryr seg det døyt om!

Situasjonen varte i svært kort tid. Minken hastet rett forbi oss og inn under et båtnaust, hvor den sikkert nøt et måltid kritisk truet ål med den beste samvittighet. Eller – det er vel heller ikke noe som heter samvittighet i dyreverdenen. Men uansett – vi rakk noen få eksponeringer som dokumentasjon av den noe pussige situasjonen. Sjekk også bloggen http://www.bimenaturogfoto.blogspot.no for flere bilder.

For nærmere informasjon om rød- og svartelistearter i Norge, sjekk http://www.artsdatabanken.no.

Mink-ålfangst-1-red

Levende mink – død ål 1

Mink-ålfangst-2-red

Levende mink – død ål 2

Det er fortsatt langt mellom liv og lære når det gjelder amibisjonene om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2020.

Den 16 april 2012, kom storspoven tilbake til hekkeplassen vis-a-vis kontoret mitt på Tunga – det som nylig var en graskledd liten lokalitet midt i industriområdet, og som spoven har benyttet med suksess de siste i hvert fall 10, kanskje 15, årene. Men i år er det ubønnhørlig slutt. Hekkeplassen er i ferd med å bli næringsbygg, og intensiv byggeaktivitet pågår. Det var jo nesten ikke til å tro at en spove skulle få være i fred så mange år, og det så og si midt i byen!

Fuglen satt en stund på et nærliggende tak, fløy noen runder over området som nå var ugjennkjennelig for den, og dro igjen etter en stund. Den kommer vel neppe tilbake. Jaja – det kalles vel byutvikling dette. Jeg kaller det en aldri så liten tragedie – nok et eksempel på at myke interesser (les naturverdier) må vike for storsamfunnet. Det samme har skjedd, og skjer fortsatt, mange steder i Trondheimsregionen. Eksempelvis Grilstadfjæra, der storspovebildet er tatt. En flott fuglelokalitet blir boligområde – sikkert bra for mennesker, dårlig for fugl. Og jeg kan minne om makrellternekolonien på Brattøra, som også ble ofret for «framskrittet». Jeg kunne ha ramset opp mange flere eksempler. Trondheim liker å presentere seg som miljøby, men lakken begynner å få mange riper etter hvert som stadig flere store og små naturområder bygges ned. Trist!

Bildene under viser den mangeårige spovelokaliteten på Tunga, og en varslende storspove på Grilstad. Det er bare å slå fast at 2011 ble siste året med hekking på begge disse stedene.

Her er det ikke plass til et storspovepar lenger...

Over og ut for denne karen i Trondheim.