Mest vær, noe fugl og et par fly fra Ørlandet

I det forrige innlegget var fugl på Ørlandet i fokus. Noen dager senere ble det en ny tur, denne gang med vær som hovedingrediens. En sur nordavind med regnbyger resulterte glimtvis i fine lyssituasjoner, med mørke bygeskyer, kraftig sollys i landskapet og med større og mindre regnbuer som krydder. Når det gjelder foto, så er dette mitt definitive favorittvær. Jeg husker tidligere meteorolog Vidar Teisens favorittvær, som var delvis skyet, oppholdsvær. Det blir bare for kjedelig for en landskapsfotograf. Noen værbilder følger her. Selv om fugl ikke var i fokus denne gangen, så tar jeg med noen få – en noe lurvete storskarv som letter fra en stein, og en tett stærflokk som trolig ble skremt av en vandrefalk. Innslaget avsluttes med to fly, en F35 og et irrfly. Flere eksemplarer av førstnevnte var stadig på vingene fra/til flyplassen, med dertil hørende støy (nesten uutholdelig til tider!). Det var mindre bråk på irrflyet, et nattfly som jeg fant ved utelyset på ei campinghytte. Irrfly har forøvrig vært en ønskeart lenge. Endelig smatt den på plass.

Høstglimt ´21

Et knippe høstmotiver, stort sett fra Trondheim og nærområdene rundt. Variert vær (som vanlig på disse trakter..) og mange opplevelser fra naturens rikdom kan stå som en grov oppsummering. Blir muligens noe større aktivitet på denne blogg når vinteren er ankommet. Til nå er feltvirksomhet prioritert, bl.a mange turer i Midt-Norge, som har utrolig mye fint å by på…

Et knippe septemberbilder

Høsten har meldt sin ankomst – definitivt. Litt blasse høstfarger enda i lavlandet, men i fjellet har det dratt seg noe til. Og en lav høstsol gjør også sitt for å skape farger i vegetasjonen. Det første bildet er fra Lifjellet/Lierne i forrige uke. Skoginteriøret er tatt ved Egge museum i Steinkjer, også forrige uke. De fleste av insektene har gjort sitt nå, men fortsatt er noen målere og nattsvermer i full gang. Og hvilken sopphøst vi har! Makan har jeg vel aldri opplevd. En perfekt blanding av temperatur og fuktighet må være hovedårsaken. Det popper opp med sopp overalt, og jeg har også funnet noen svært så sjeldne arter, bl.a viser bildene støvkjuke, med kun få funn i Midt- Norge. Jordstjerner er også sjelden å finne, men jeg kom over noe eksemplarer av skaftjordstjerne ved Ørin i Verdal nylig. Det siste bildet viser en liten klubbesopp, en liten raring som dukker opp «overalt» nå, i den gamle barskogen. Begrepet «sopptember», som gjerne brukes av soppentusiastene, passer bedre enn noen gang i disse dager…

Høsten er her…

… gjerne med varierende værforhold over korte tidsrom. For eksempel kan perioder med regnbyger, kombinert med lav sol, kan gi flotte regnbuer. Her et par eksempler fra Leinstrand, tidlig i september.

Høstlig bygevær

Klassisk bygevær midt i oktober, med korte solgløtt og intens nedbør i skjønn forening. Bildene er fra Estenstadmarka mot byen (bilde 1), og fra Leinøra/Gaulosen (bildene 2-4).

Årets Sula-tur

Den tradisjonelle høst-turen til Sula, ytterst på trøndelagskysten, ble forholdsvis kortvarig for min del. Likevel – det ble da bra med fugl, flere nye arter av virvelløse dyr, variert vær med fint lys, rikelig med regnbuer, og til og med flott nordlys den ene natta. Og sosialt som vanlig, med hyggelige medsammensvorne. Sula leverer, som vanlig.

Soloppgang blir man aldri lei av…

Sula fyr i dus morgensol. Fuglekikkere på vei til første skådeøkt.

Flott kystlandskap i variert vær.

Bygevær gir ofte fine regnbuer.

Magisk stemning ved fyret den ene av nettene.

Novemberglimt

Det er nærmest opplest og vedtatt at november er en litt «døll» måned,  fargeløs som den ligger inneklemt mellom høst og vinter. Men det finnes da fotomotiv på denne tiden også. Lyset kan for eksempel være svært så spennende, selv om tiden med lys er rimelig kort. Og de høye temperaturene som har vært til nå, har resultert i at mange plantearter har blomstret på nytt. På en runde i nærområdet sist helg registrerte jeg i hvert fall 10 arter i blomst, og det må sies å være rimelig spesielt i november. Klimaendringene går sin gang…

Uansett – her er et lite knippe novemberbilder fra den siste uka, med både dyr, planter og novemberlys i fokus:

Halloween er over for denne gang, og tid for å slappe av fra skrekk & gru…

Hyggelig opplevelse på tur i nærområdet sist søndag.

Blåklokke – en av mange planter i novemberblomstring!

Bygevær med kort solglimt på Uthaug, Ørlandet, sist mandag.

Siste glimt av sollys før blåtimen får overtaket. Retning vest fra ferga mellom Brekstad og Valset. Sist mandag det og.

Himmelsk kveld!

Med sola i ryggen – dobbel regnbue og intenst spotlys.

Det er lørdag kveld i 19- tiden. Et godt måltid mat fortæres i ro og mak, mens ei kraftig regn/haglskur herjer utenfor. Roen ved matbordet vedvarer til det plutselig blir lysere – og enda lysere… Ei lav kveldssol kikker plutselig frem under det mørke skydekket, og tenner spotbelysnig mot mørke uværsskyer. Da får god mat være god mat for en stakket stund. Fotografen rykker ut til en intens kveldsstund under en himmel fylt av store kontraster – fra en intens dobbel regnbue i medsol, til en klarblå himmel i motsol. Og i mellom dette, snedige skyformasjoner i nesten ubestemmelige farger. En kveldsstund av det intense slaget – en himmelsk opplevelse! Og som vanlig er i slike situasjoner – en stor utfordring i det å finne balansen mellom å dokumentere situasjonen, og det å nyte stunden. Ikke nødvendigvis så enkelt…

180 grader rundt, og det så slik ut.

Selv et borettslag blir ekslusivt under slike forhold…

SISTE: I og med at de spesielle skyene viste seg å være et sjeldent fenomen på våre breddegrader, tar jeg like godt med noen bilder til fra den himmelske aftenen. Les mer om de spesielle skyene som kalles Mammatus på: http://met.no/Mammatus-skyer.b7C_w7HI5d.ips.

Mammatus-skyer, solbelyst

Mammatus-skyer etter solnedgang

Mammatus-skyer i blåtimen

Sula rula!

Sula fyr står på øyas høyeste punkt, og er en sentral plass for fugleobservasjoner på havet.

Sula rula i år også! Årets oktobertur var den åttende i rekken av gutter på tur i havgapet. Det hersker ingen tvil om hva som er hovedtema for disse turene. Det er fugl opp og fugl i mente fra soloppgang til solnedgang. Etter solnedgang er det Mattis-spill, til dels med høy temperatur og med varierende innslag av mer eller mindre vellykket juks. Undertegnede havnet for øvrig i år for første gang i historien på pallen, med en delt 3. plass. Men min hederlige plassering måtte selvfølgelig bli anket! Om anken blir tatt til følge gjenstår å se – saksbehandlingen tar visst et år..

Men – det er altså fugl det hovedsakelig dreier seg om. Hvert år fremkommer ønsker og håp om at nye sjeldne arter skal dukke opp fra øst eller vest. Vestlige arter, f.eks amerikanske, kan komme med kraftige vestavinder over havet, mens mange av de østlige er fugler som av en eller annen grunn har trekt i feil retning, og som til slutt kan havne på «den ytterste nøgne ø». Sistnevnte er vanligst forekommende på Sula, og her er 2 eksempler på slike arter som dukket opp denne høsten.

Fuglekongesanger - ny art for Sula. Det var mange som fikk seg en skikkelig trimøkt når alarmen gikk om denne eksklusiviteten!

Gulbrynsangeren er en nær slektning av, og nokså lik fuglekongesangeren. Dette er en art som pleier dukke opp hver høst, men aldri i så stort antall som i år.

Det skal mye til at det klaffer med finvær under oppholdene på Sula. Det er nok betydelig større sjanse for ruskevær, og da er det bare å innrette seg som best en kan. For å si det enkelt – vi håper på moderate sørøstlige vinder, men får som regel sterke sørvestlige…

Sjøbuer kan være gode å ha. Fra v. Jon Helle, Erik Bangjord, undertegnede, samt far og sønn Søraker. Foto: Ståle Prestøy

Mye fugl, men ikke bare fugl. Sulaturene innebefatter også kontakt med lokalbefolkningen, blant annet har lørdagskaffe på butikken i alle år vært et høydepunkt. Kaffe og vaffel for en billig penge. Og pengene slippes – ikke på sparegrisen, men på sparefyret som seg hør og bør i havgapet (sees i nedre billedkant).

Lørdagskaffeslabberas. Fra v. Krokan d.y, Krokan d.e, Sulageneral Hellandsjø, langlinse-eier Helle og livsnyter Woldvik.

Til slutt et bilde av en som muligens kunne vært lansert som kandidat til årets Sulværing. Han så ut til å trives godt i selbuvottene til Krokan d.e! Sistnevnte har ofte piggene ute under Mattisturneringene, men her har han møtt sin overmann i så måte. Og han spiller ikke Mattis en gang…

Årets Sulværing 2011?