En fremmed, og noen lokale fugler på Hitra

Dagstur til Fillan/Hitra med to kompiser i går. En hvithodespurv hadde blitt observert på en foringsplass ved Fillan, en art kompis Bjørn ikke hadde på sin x-liste. Jeg har den fra før. på min liste, men hev meg med for det sosiale, og for eventuelt å få noe bedre bilder enn jeg har fra før av den sjeldne spurvearten. Som for øvrig opprinnelig er hjemmehørende i Sibir. På åstedet ble vi møtt av en stor gjeng gråmåker, de fleste i par som ventet på at det skulle bli forhold for å starte årets hekking. Noe som kan ta tid. Iiiiskaldt vær og knallhard skare tilsier at det nok blir en stund til ruging på egg er aktuelt deer. Hvithodespurven fikk vi sett godt, og noen bilder på langt hold ble det og. Stær og svarttrost dominerte fóringsplassen på stedet, og var ganske så hissige, både med å jage hverandre og andre arter på stedet. Særlig svarttrostene var hissige. Gråmåkene ble hissige de og, når tre havørner kom seilende i majestetisk ro over området. Måkene varslet iltert en kort periode, men ørnene bare seilte rolig videre uten å la seg affisere. Et flott syn på blå knallblå himmel!

Sulaopplevelser høsten ´21

Det ble to turer til fugleparadiset Sula sensommer/høst 2021, en i månedsskiftet august/september og en i slutten av september, siste med alle de faste «traverne» representert. Som sedvanlig returnerer man ikke fra Sula uten noen større og mindre fugle-/naturopplevelser.

Fra første turen, for øvrig med Erling som turfølge/medobservatør, ble en i lengre tid stasjonær rosenvarsler et åpenbart høydepunkt. Den ble observert som art nr. 27, rundt 3 timer etter ankomst. «Jessss!!» i feltnotatene sier sitt om godfølelsen da… Et annet høydepunkt, med litt mer trivielle arter involvert, inntraff på dag 2. Jeg la merke til at en dvergfalk til stadighet drev og fløy frem og tilbake lavt over lyngknausene på Skjøttholmen. Om den jaget kråkene eller om det var motsatt er ikke godt å si, men falken var uansett den som imponerte mest med snittflygingen sin. Og den hadde ikke bare meg som tilskuer. Et titalls gråhegrer satt nokså tett sammen og fulgte nøye med den lille falkens oppvisning. Utrolig fasinerende skuespill, med hegrene som vridde og vrengte sine særpregede hoder i den retning falken til enhver tid befant seg. Det eneste som manglet var wow-rop og bølgen fra publikummet. Dit har ikke hegrene kommet enda. 

Av alle stor opplevelser gjennom de mange årene på Sula, tror jeg denne opplevelsen oppnår pallplass. Seansen pågikk sikkert i 10 minutter, med en innlagt pause ca midt i. Makan!

Ellers av høydepunkter fra denne høstens første Sulatur kan nevnes et jevnt trekk av grålire, havhest, tyvjo og ikke minst en havlire på dag 4. Sistnevnte passerte på godt teleskophold fra fyret. Da var også flere ornisser på plass. Og Sula fyr – ja, det er utvilsomt et av mine desiderte jordbærsted på denne jord. Bare så det er klart.

Forresten: På morgenen dag 3 hadde vi rosenvarsleren på besøk rett utenfor kjøkkenvinduet i Edvinhuset. Til frokosten.

Sulatur 2/21 var en tredagers med Jan Erik som medsammensvoren. Med de store naturopplevelsene på forrige tur friskt i minne, sa jeg til meg selv at om jeg/vi dro like før eventuelle ekstremobservasjoner denne gang, så skulle det være mulig å bære av med det. Såpass bra ble første tur. Men både asiasvartstrupe på dag 1, einersanger (3.funn i Norge!) på dag 2, og dvergfluesnapper og dvergspurv på dag 3, gjorde samlet sett sitt til at utbyttet ble topp også på denne turen. Eneste skår i gleden var at svartstrupen ikke viste noen interesse av å bli fanget i nett. Jeg skjønner den egentlig godt. Så finurlig som artsbestemmelse kan være på sitt mest intrikate, betød det at det ikke blir mulig å fastslå om det var en russersvartstrupe eller taigasvartstrupe vi hadde på besøk. Og det selv om det ble tatt brukbare bilder. Noe frustrerende akkurat det. 

Konklusjon i tall etter de 2 høstoppholdene på Sula kan ikke bli annet enn 6 på terningen. Det kan ikke bestrides. 

Eagle is coming!

Mat i sikte!

Ørneguide Ole Martin Dahle´s utrop medfører en umiddelbar høyning av fotoberedskapen hos tyskere, svensker og nordmenn på ørnesafari blant holmer og skjær i Flatanger. Nye blinkskudd skal sikres!

I det den majestetiske fuglen nærmer seg båten, høres en intens knatring av kameralukkere, og lange telelinser dreier synkront etter ørnens bevegelser. Ikke en lyd å høre fra fotografene i de få, intense sekundene et stup pågår. Da er det full fokus på eksponering! Men i det ørnen forsvinner med fangsten, og lukkerne har stilnet, høres begeistrede utrop over nok en stor naturopplevelse i havørnens rike. Min første båttur med Ole Martin ble en ubetinget suksess, og bildebrikken ble fylt med det ene ørnestupet etter det andre. Noen eksempler vises her. Men ørnebildene, som det sikkert er produsert tusenvis av gjennom den profesjonelle guidingen i Flatanger, forteller bare om deler av den opplevelsen det er å være med Norsk Havørnsenter og Ole Martin Dahle på tur. Anbefales!

For foreign blog-readers: Some pictures from a successfull trip with Norway Nature and eagle-guide Ole Martin Dahle in Flatanger. And the experiences are not just the sea-eagles..   A highly recommendable trip for nature lovers!

Fisken er lokalisert….

.. i neste øyeblikk henger den i et stramt grep…

.. og viderebefordres til sultne ørneunger.

Må i samme slengen ta med et par bilder av noen andre sentrale skikkelser enn havørnene også. Her er mr. ørneguide himself, Ole Martin, og de faste følgesvennene på båtturene i Flatangerskjærgården, nemlig gråmåkene. De henger tilsynelatende uanstrengt med under hele turen, uansett hastighet, og får jevnlig tilførsel av godbiter. Maten ble nappet både fra hånda og kjeften – uten blygsel, og det var med en viss fare for å få noen kraftige måkebitt på kjøpet…

Måke på armen er ikke verst. Og her er det snakk om bra fart på båten… Og – obs obs – legg merke til teksten på det blå merket. Er vel bare å slutte seg til den…

Risikosport! Tar den feil, kan nesen bli måkemat…