Tag Archive: Nidarosdomen


Assortert før sommerferien

Blogging har ikke fått særlig høy prioritet hos meg den senere tid, verken egen eller andres blogger. Mye jobbreising, og mye som skal skje når jeg er innimellom er hjemom, er noe av årsaken. Og så har det blitt noe av en terskel å sette seg til foran Mac´en. Det er mye artigere å være ute! Og ute har jeg definitivt vært. Mest i jobb, men også på fritiden.  Det har ikke stått på store og små naturopplevelser som jeg har kunnet blogge om. Og det står heller ikke på bildemateriale. Så – sånn der like før sommerferien påstartes – her er et knippe bilder fra våren, og så langt i sommer. For sommer er det når man skriver juni måned, okkesom.

En skikkelig høydare var da jeg på en jobbreise overnattet på Teveltunet i Meråker. På kvelden samlet det seg en bra mengde vadefugl på de fristende grønne jordene i området. I fjellet var det ennå mye snø, så der hadde heiloene, myrsnipene, boltitene og brushanene lite å gjøre på dette tidspunktet tidlig i juni. Det absolutte høydepunktet kom da brushanene startet et skikkelig festspill utpå senkvelden. 8 hanner og 14 hunner. Hannene brisket seg bare værre med sine prydefulle halskrager, og innimellom sloss de så fjæra føyk. Mens hunnene gikk tilsynelatende uinteressert rundt og åt. Fasinerende. Ikke de store bildene, men definitivt en stor naturopplevelse. Og et hyggelig gjensyn med en art i sterk tilbakegang.

Brushaneleik-Teveldal-1-red

Brushanehannen brisker seg for damene.

Brushaneleik-Teveldal-2-red

Flere hanner sammen = action!

Ellers har jeg alltid vært fasinert av andeunger, og særlig kvinandunger. De er svært så nusselige med sine pent avstemte farger i brunt, grått og hvitt. Svært så aktive er de også – ikke særlig enkelt å få skarpe bilder av de små rabagastene. Men på en tur rundt Teisendammen for et par uker siden, kom vi over ei andemor som rastet og pusset fjæra på en trestamme uti vannet. Mitt første bilde av ei kvinand med sine små var sikret.

Kvinandkull-5-red

Kvinanda med 4 av sine i alt 11 barn.

En annen førstegangs naturopplevelse var møtet med småsalamanderen. Vi registrerte i alt 7 individer i en liten dam, og fikk fanget inn et par stykker for en kjapp fotoseanse før de ble sluppet ut igjen. En fasinerende skapning, som har tilhold både i vann og på land, og følgelig viselig innrettet med både gjeller og lunger. Dessverre er denne arten, sammen med storsalamanderen,  i sterk tilbakegang. Hovedårsakene er drenering av små fisketomme dammer, og utsetting av fisk. Menneskets negative påvirkning av naturen igjen, med andre ord. Får inderlig håpe at denne lokaliteten får være som den er….

Salamander-liten-8-red

Salamander og speiling av blomstrende hegg.

Salamander-liten-6-red

Flua til venstre lever farlig…

Salamander-liten-2-red

Og slik ser småsalamanderen ut på land.

Ellers er det grønt i skogen, her representert ved et firblad i full blomstring. Og det til tross for rimelig lave temperaturer i lang tid. Utviklingen av vegetasjonen går sin gang likevel. Daglengden og greit med fuktighet (….) gjør nok sitt til at mye ser ut til å være ved det normale, i hvert fall i lavlandet. I mange fjellområder er det nok en del senere enn normalt. Det er fortsatt mye snø å se, stedvis til og med skiføre….

Firblad-Åfjord-red

Firblad i blomstring.

På en jobbtur i Åfjord nylig, hørte jeg under en liten skogvandring noen merkelig lyder. Maskinmessig pulserende, litt hese lyder som kom fra et hull i en ospestamme. Spetteunger selvfølgelig, men hvilken art? Ingen voksenfugl var å se, og jeg visste det kan ta timer mellom hver foring når ungene er store. Ut fra lydene, hullstørrelse og utforming, konkluderte jeg med at det enten måtte være enten grå- eller grønnspett. Spenningen var stor om jeg fikk rett i antagelsen. Og en smule tålmodighet betalte seg til slutt, og mitt første møte med hekkende grønnspett var et faktum 🙂

Grønnspett-Åfjord-2-red

Grønnspett hann ved reirhull.

I et tidligere blogginnlegg (Bier og humler i fare!) skrev jeg om tilbakegangen for pollinerende insekter, og den avgjørende betydningen de har for mange prosesser i naturen, og for oss mennesker. Gledelig nok har det blitt en stor fokus på denne artsgruppen. Ja – det er nærmest blitt en «vekkelse» blant vanlige folk. Bier og humler er blitt «in»! Og hvor bra er ikke det! En bekreftelse på at mange er opptatte av insektenes ve og vel fikk vi da et såkalt insekthotell offisielt skulle åpnes i forbindelse med et arrangement på i Ringve botaniske hage. Rundt et hundretalls personer møtte opp, både unge og godt voksne, og lyttet interessert til insektsforsker Frode Ødegaards foredrag om humler og biers biologi og store økologiske (og økonomiske!) betydning. Veldig bra – får håpe interessen vedvarer, og at mange setter opp insekthotell i nærområdet sitt. Det kan bli den nye hotellkjeden som setter Stordalen & co fullstendig i skyggen….

Ringve-insekthot-åpning-1-red

Offisiell åpning av insekthotellet på Ringve.

Åkerhumle-Frøya-red

Åkerhumle – viktig arbeid pågår!

Og så – over til noe heeelt annet til slutt: Jeg sto og ventet på bussen i Munkegata for noen dager siden, da blikket falt på spiret av Nidarosdomen. 3 menn drev og jobbet med demontering av stillaset som var benyttet i forbindelse med rahabilitering av spiret. Det må da være toppjobben fremfor noen – åpenbart ikke egnet for folk med høydeskrekk.

Nidarosd-arbeid-spiret

Toppjobb!

 

Reklamer

Det snør igjen!

Bussholdeplass-snøvær-red

Det snør! Vinter ved bussholdeplassen.

Vinteren 2013/2014 har definitivt vært en av det mer uvanlige slaget. Eller – er det kanskje sånn tendensen på værfronten blir heretter – at det vi nå kaller uvanlig vær blir vanlig? For eksempel lange perioder med en type vær, jamfør Midt-Norge i perioden januar – mars, hvor det stort sett har vært mildt og tørt, og den ene stormen etter den andre. Sist gang vi hadde en touch av «normal» vinter var tidlig i desember i fjor, hvor det falt bortimot en halv meter snø i løpet av rimelig kort tid. Så en lang periode med sør-øst, før Kong Vinter på nytt slår til i disse dager. Og hvor det på nytt, og på kort tid, har falt rundt 50 cm på de mest snørike plassene. Ja – vær er fasinerende.

Men det bød seg altså en ny sjanse for oppdatering av bildearkivet med snøvær og «gammeldags» vinterstemning. Har registrert delte meninger om hvor velkommen den nye runden med snø er, men uansett: Værvarslene nå går ut på at våren kommer for fullt. Og den kommer for å bli! Vel – vi får se. Vi har lunefulle april igjen enno….

Nidelva-NLeirf-snøvær-red

Det snør! Motiv fra Nidelva nedenfor Nedre Leirfoss.

Gråorrakler-snø-red

Raklene på ora kom rekordtidlig som følge av den milde vinteren, og har nå vært prydet med nysnø en kort periode. Ok motiv som viser naturen på det mest kontrastrike.

Nidarosdomen-jogger-vinter-red

Vinter i byen – rykende ferskt bilde med klassisk Trondheimsmotiv.

Høst-/vintermix

Fargerikt i byen!

Man kan si mye negativt om den første snøen, som alltid kommer som julekvelden på kjerringa, uansett om den er spådd eller ikke. Men når de første snøfillene faller mens det fargerike høstlauvet enda henger i trærne – da blir det fint da! I erkjennelsen av at dette trolig ikke blir særlig langvarig, har jeg kjent min besøkelsetid, og fartet litt rundt i byen og de nære områder. Her er et assortert utvalg av bilder fra årets noe spesielle overgang mellom høst og vinter. I skrivende stund, 28 oktober kl. 22.10, er det for øvrig minus 10 grader! Det er visst det laveste som noensinne er registrert i oktober i Trondheim. Brrrr…

Nidarosdomen i høst-/vinteromgivelser.

To jenter leker «Rødhette og ulven» i parken ved Samfunnet.

En gråtrost har enda ikke tatt til vettet og dratt sørover.

Rekordmengder med sidensvans har kommet de siste dagene. Vakre fugler i ditto omgivelser…

Hvit som snø! En sangsvane passerer over Heimdal.