Sibirjernspurv – nok en ny art!

Lekkerbisken fra Sibir (synd med uskarp kvist – skal prøve å få fjernet den i PS).

Det satt egentlig langt inn å rykke ut på denne langveisfarende og rimelig feilnavigerte sibirjernspurven, som har hatt tilhold på Nordskag, Frøya ei ukes tid nå. Langt å dra for 15 gram fugl. Ikke akkurat miljøvennlig heller. Men etter at jeg leste meg litt opp på arten, og fant at den er kjent for å være en sky art som oftest holder seg skjult, og sett bildene av den som var lagt ut på Artsobservasjoner, så klarte jeg ikke å dy meg. Det ble en Frøyatur.

Den langveisfarende gjesten har hatt tilhold i en bestemt hage på Nordskag i flere dager, og mange kryssere har vært og fått den med seg. Et hyggelig vertskap har velvillig stilt terasse og nærområde rundt et imponerende foringsanlegg til disposisjon. Det var bare å stille seg opp med foto´n klar og vente. Fuglen dukket opp etter ca 10 minutts venting, og da ble det, som ventet ved denne type begivenheter, løftet stemning blant oss som var der. Bilder ble det også, og fuglen dukket opp fler ganger i løpet av de par timene jeg var der. Flott liten fugl med fint avstemte farger i brunt/beige/svart. Og den så ut til å være i topp form. Det kan godt være den berger over vinteren, dersom den holder seg på denne foringsplassen, for makan til utbud av mat!

Jeg flesker like godt til med et bilde til av sibirjernspurven, samt noen bilder av andre arter på denne rikholdige og livate foringsplassen. Spesielt var også de 3 munkene som var svært så rolige og tillitsfulle, i motsetning til meiser og gråspurv som svirret rundt i høyt tempo.

Sibirjernspurv i matfatet.

En ung svarttrost hann, en av flere av denne arten på foringsplassen.

Denne rødstrupen kommer sikkert til å overvintre på Frøya, og skulle være sikret god mattilgang den og.

Rødbrun hette på hodet viser at dette er en munk hunn.

Til slutt et par bilder som viser deler av foringsanlegget på Nordskag, og noen fuglekikkere ivrig speidende etter sibirjernspurven. Den eksklusive gjesten fra Sibir og Ural ble min art nr. 314 sett i Norge. I 2016 ble det, eller er det blitt så langt, 7 nye arter. Det hadde jeg definitivt ikke trodd ved starten av dette året. Etter dette innlegget er ferdig , blir det tradisjon tro et ørlite glass likør for å markere ny fugleart sett. Jeg er vel den eneste som ikke benytter gullbrød…

Så får vi se om det ikke skulle bli nok en liten «hikkas» før 2016 ebber ut…

Deler av den godt besøkte foringsplassen på Frøya. Godt besøkt både av fugler og mennesker..

Spente og årvåkne fuglekikkere.

Epilog: En journalist fra ei lokal nettavis (Frøya.no) var på åstedet da jeg kom, og resultatet ble en liten sak på nett med noen av oss fuglekikkerne i fokus.

 

 

Munk ble skjortepynt!

Munken pynter t-skjorta

Både tittelen på dette innlegget, og bildet over krever vel en nærmere forklaring:

Sist søndag – mens vi satt i ro og mak og spiste lunsj – hørte vi plutselig noen hissige fuglelyder fra hagen. I neste øyeblikk kræsjlandet en liten brungrå fugl på plena, og ble liggende. Jeg gikk ut og konstaterte at det var en munk som hadde fått et ublitt møte med bakken. Hva som var foranledningen er uvisst, men fuglen lå no der og vekselvis gapte opp og lukket nebbet. Det så ikke bra ut, selv om det ikke var synlige skader å se på den, så jeg forberedte meg på å bli vitne til en munks siste åndedrag.

Så ikke lovende ut for munken dette…

Fuglen lå og «kastet etter pusten» en stund, mens jeg snakket litt til han om at det sikkert var lurt å prøve å komme seg på beina – han skulle jo videre på ferden mot sydligere strøk, og da var det jo ingen vits i å ligge her. Med ett så vred den seg over i liggende stilling og vekselvis kikket opp på meg, og lukket øynene. Jeg tok den da like godt i hånda, og tenkte at jeg kunne ta en «Snåsakaill-vri» på det hele. Så fuglen ble liggende en stund i hånda og slappe av. Det så ut til at den nøt stunden.

I sittende stilling, men fortsatt ikke lovende akkurat…

Etter et kvarters tid begynte den å vri på seg igjen, og så ut til å kvikne til, så da åpnet jeg hånda opp slik at den kunne ta til vingene. Og det gjorde den. Men den fløy bare et lite stykke før den snudde, og sannelig min hatt så satte den seg på brøstkassa mi! Jeg trodde ikke det jeg så – jeg sto på terassen med en munk på brøstkassa!!! Noe bedre? Etter å ha klort seg fast der en liten stund, heldigvis lenge nok til at jeg rakk å ta et par «selfier» av meg og munken. Så fløy den, tilsynelatende frisk og rask igjen, i mot skogen like bortenfor. En utrolig fugleopplevelse fra egen hage, rett og slett! Nesten så jeg er fristet til å tenke at den returnerte for å takke for oppholdet i mine varme og helbredende (??) hender…. Ah – hærlig med fugl!

«Selfi» med munk på brøstet!

Glimt fra vårnaturen

Det har vært såpass stort innslag av vinter i de siste blogginnleggene at det nå kjennes betimelig å kompensere dette med noen vårmotiv, helt fri for snø. For nå kan man vel slå fast at vi ikke ser snøen igjen før like oppunder jul (?).

Blodet bruser, og det er hektisk aktivitet i fugleverdenen med kurtise, parring, reirbygging og ruging på nylagte egg. Men elgene tar det med ro – der bruser ikke blodet før til høsten. Nå for tiden nyter de bare en tilværelse helt fri for jegere og eter nyspirt gras med rompa i været. Våren er ei fin tid.

Tårnfalkparring del 1 – hannen inn for landing på hunnens rygg.

Tårnfalkparring del 2 – etterslekten sikres.

Tårnfalkparring del 3 – ferdig!

Fossekallen har forlengst valgt reirhylla si, tett inntil fossen.

En munk hunn sitter og lytter til en hann som synger vakkert i et annet tre.

Snasen kar – kanskje blir det han i år?

Rolig tid med eting hos elgfamilien. Høsten er langt unna enda…