Tag Archive: morgenrøde


Juleværet i 10 bilder

Dette er en oppfølging av det siste blogginnlegget («Morgen rød gir aften blød»), i form av 10 bilder som viser ulike motiv og værforhold etter den dagen, som var 1. juledag. Makan til værmessig variert jul kan jeg ikke huske å ha opplevd (husken er ikke hva den var, riktignok…). I Trøndelag har vi opplevd alt fra rolig vær med opp til 11 plussgrader, via kraftige regnbyger, nordvest kuling med snøkav, og til vindstille, minus 14 grader, blå himmel og gnistrende snø. Og på denne dagen, 29. desember: sørøst kuling med vindkast opp i full storm og snøfokk. Og vakre morgenskyer på østhimmelen, som det bruker å være under slike forhold. Dette må da være maks av hva man kan forvente av varierte værforhold. Et sant eldorado for den oss som er litt over middels opptatt av vær. Og det er jo de fleste nordmenn…

Snøstorm-storalma-Svartd-red

Snøkav 2. juledag.

Snøryddemaskin-Trheim-jul15-red

Snørydding i Trondheim sentrum 2. juledag.

Nordre-julepyntet-snøvær-red

Fortsatt 2. juledag – snødekt og julepyntet Nordre gate.

IMG_6841-red

27. desember. Termometeret på Frøset gård i Bymarka viser 14 kalde.

IMG_6850-red

Kombinasjonen lav vintersol og 14 minus lager gullforgylte strå.

IMG_6854-red

Våddan gård – hestene er kledd for kulda.

Tyrkerduer-Kattem-27des15-2-red

Ved egen foringsplass 27. desember, minus 8. De 2 tyrkerduene er veldig hyppige gjester, og sitter gjerne tett sammen på denne lyskuppelen før de slipper seg ned på foringa.

Snøkanon-Granåsen-red

Snøkanonene går for fullt i Granåsen.

Morgenskyer-SØkuling-red

Og så kom sørøstkulingen med vakre skyer på morgenen den 29. desember.

Motsol-lav-is-Ånøya-red

Fra nordenden av Ånøya, Melhus, også den 29. Vanskelig å se på bildet, men her er det «foill fræs» på sørøsten! Noen få plussgrader føles som mangfoldige minus her…

Reklamer
Blåstjertstjert-red

Blåstjert ringmerkes

En, to, med den tredje skal det skje! Det måtte til to bom for meg, før jeg fikk min første BLÅSTJERT. Og hvor ellers enn på Sula? Det skjedde på morgenen den 21. september. Klassisk melding fra «Ringenes herre», Knut H, som ved nettfangst av spesielt interessante fuglearter sender ut en kort melding til feltobservatørene om artsnavn, etterfulgt av «rm nu». Det betyr ringmerkes nu, og  i dette tilfellet var meldingen «blåstjert rm nu». Jeg trodde det var en spøk, men jeg vet jo at slikt spøker man ikke med i fuglemiljøet. Altså: Min første og Trøndelag og Sulas 3. blåstjert var i boks!

En vakker fugl, normalt hjemmehørende langt øst for oss, og som jeg gjerne spanderer et bilde til av, tatt like før frislipp:

Blåstjert-2-red

Ikke bare stjerten som er dekorativ…

Med denne pangstarten på årets Sulaperiode, tenkte vel både jeg og flere med meg, at toppen ble nådd tidlig i år. Så feil kan man ta! De neste dagene bare rullet det på med ornitologiske lekkerbiskner – hør bare: Rosenstær, tartarpiplerke, sibirpiplerke, blekbrynsanger, asiasvartstrupe…. Og så ble det til og med en art som med god margin toppet blåstjerten! En anonym liten sanger, brun av farge, lys under. Ikke så dekorativ som blåstjerten, men uhyre eksklusiv for våre områder – faktisk ingen observasjoner i Trøndelagsfylkene til nå, og bare 4-5 funn i Norge som helhet! En EIKESANGER gikk i nettet etter en noen timers intens kikkertspaning. Det vil si: Det er temmelig sikkert en eikesanger, men skillet mot den svært nærstående furusangeren er så marginalt at det må DNA-analyse til for å fastslå art med sikkerhet. De to artene var tidligere en og samme, nemlig bonellisanger. Sulagjengen venter i spenning…. Jeg må rimeligvis spandere noen bilder av eikesangeren og, til tross for at bildene av fuglen i vill tilstand er fjernt fra å kalles blinkskudd. Liten brun fugl på kjapp matleting høyt over bakken innbyr ikke til det…

Furusangersøk-red

Eikesangersøk – intenst og spennende mens det pågår!

Furusanger-1 copy

Og her er den….

Furusanger-5

Eikesanger snapper fluer i furukronene.

Og her er eikesangeren under «kontrollerte» forhold. Det viktigste feltskillet mellom furu- og eikesanger er lokkelyden, som vi dessverre ikke hørte, men også forholdet mellom svingfjær nr. 2 og 5/6 er et viktig artskjennetegn, derfor en noe utspilt vinge her. De er altså svært nære slektninger de to artene.

Furusanger-vinge-4-red

Skånsom behandling er viktig!

Nok nå av ekstreme sjeldenheter! Det vil si – jeg tar med et bilde av den unge rosenstæren midt i Sulabebyggelsen. Rimelig eksklusiv den og.

Lirypa, eller smølarypa som kystrypene i Møre/Trøndelag også benevnes, er ikke eksklusiv. Sulapopulasjonen er ikke stor, men 11 fugler ble sett i år, og det tror jeg er rekordnotering. Bildet under ble det første for meg av den arten, på Sula. Spesielt arti når jeg fikk med fyret i bakgrunnen….

Rosenstær-2-red

Ung rosenstær.

Lirype-fyret-1-red

«Sularypa»

Jeg runder av med noen stemningsbilder fra årets Sulatur, som definitivt må kalles en ubetinget suksess, både med bakgrunn i det store antallet eksklusive fuglearter, kitschige soloppganger, ditto -nedganger, kvelder med stjernedryss og nordlys, og ikke minst en humørfylt gjeng, som til og med tåler å tape i kortspill…..

Senilkameratene-red

Humørfylt dialog mellom modne menn i sin beste alder….

Sula-fyr-morgenrøde-red

Morgerøde ved Sula fyr.

Nordlys-stjerner-red

Nordlys og stjernehimmel over Sula.

August 2016: Tilleggsinfo når det gjelder eike-/furusanger. DNA-analyser viste at den ekskusive Sulagjesten var en eikesanger 🙂 

 

Morgenstund har gull i mund…

Morgenhimmel-3-red

Valgdagsmorgen 2013, klokken er 06.23. Ah – hvilken oppladning til valget!