Edderkopp med jaktsuksess & litt til

På vei opp en bratt bakke nylig, i avslutningsfasen på en trimtur med sykkel, falt blikket på et lite dyr som satt på et intenst solbelyst blad på skogbunnen. Det var en edderkopp, nærmere bestemt en krabbeedderkopp, enda nærmere bestemt en dråpekrabbeedderkopp. Snodig navn, men logisk nok, i det krabbeedderkoppen beveger seg som krabben – sidelengs. Akkurat dråpe vet jeg ikke – ser kanskje litt dråpeaktig ut. Uansett – den var på jakt. Krabbeedderkoppen bruker ikke nett til å fange bytte med, men tar byttet ved å vente i posisjon med klørne ut. Den kan sitte dørgende stille lenge i angrepsposisjon, for så plutselig å slå til når et bytte kommer nært nok.

Jeg satte trimturen på hold, og fulgte edderkoppens jakt på et måltid. Og det var en naturopplevelse av høy rang. Edderkoppen gjorde 2 forsøk uten å lykkes, før den på 3. lykkes å sette klørne i ei flue. Måltidet var sikret! Flere andre fluer satte seg nå nært, og var sikkert glade for at de berget denne gangen.

Litt lenger opp i bakken, etter eddekoppseansen, fikk jeg med meg en sjelden flueart, en spyflue med det klingende navnet Cynomya mortuorum (har ikke fått norsk navn). Bare få funn i Trøndelag av denne, og til overmål var det to parrende individer. Makan til opplevelser på få meters mellomrom!

Litt «mykere» avslutning på innlegget, med noen glimt fra vårlige sysler hos svartmeis ved Frøset i Bymarka, fiskemåke med to nyklekte unger på Nidarø (unge nr 3 var kommet til dagen etter) og en svartryggerle (!) som forer en unge ved Bybrua. Helt til slutt prises sommeren med rådyr i frodig blomstereng på henholdsvis Byåsen og Lian.

Bymåker

3 fiskemåkeunger er kommet ut av eggene, og har nå tilhold i byens travleste bankgate. Bymåkene er omdiskuterte og har mange fiender i et bymiljø. Fingre krysses for at måkeungene kommer seg på vingene etter hvert. Og så får vi vel bare tåle at voksenfuglene kjefter litt når vi kommer for nært. Det er utvilsomt vi mennesker som legger til rette for en økende måkebestand i byene, gjennom kasting av søppel og alskens matavfall. Så da så..

Måkefamilie nyter godt av matavfall.

Denne ungen slet lenge med å få i seg bollebiten.

Byfolk liker ikke måker!

Ved flere anledninger den senere tid har jeg observert «staute» menn som har trampet sund reir med egg/unger av fiskemåke på taket av diverse industri-/kontorbygg. Voksenmåkene hang over takene og skrek ut sin vemod mens ødeleggelsene skjedde. Etter en stund var de forsvunnet. Dessverre er dette et fenomen som er blitt stadig vanligere de siste årene. De opprinnelige hekkeplassene til måkene er i mange tilfeller radert ut som følge av utbygginger av industri, kjøpesentre, parkeringsplasser m.m. Måkene har så funnet ut at byene er ok steder å være, med rikelig tilgang på mat (les søppel som blir kastet), og tilgang på hekkeplasser i utgangspunktet trygge for rovdyr. Men så er det det da – måker skriker og sjiter! Og det er ikke akseptabelt for menneskedyret. Så de hekkeplassene måkene trodde var trygge, er slettes ikke det. Huff – det er tragisk at vi mennesker ikke skal være i stand til å leve sammen med fugler, som gjerne vil være sammen med oss.

Til overmål er akkurat fiskemåka en rødlisteart, en status den har fått som følge av at bestandene er gått markert tilbake de siste årene. Det er dessverre bare å konstatere at veldig mange måkepar ikke får fullført hekking i år heller. Og at tilbakegangen sannsynligvis bare vil fortsette i årene fremover…. 😦

Måkehekkeplass i ferd med å bli ødelagt, til fordel for et kjøpesenter.

Trygg i bygata??

Trygge på taket??