Tag Archive: måkeflukt


Sjelden måke i Gaulosen

En franklinmåke hadde tilhold i Gaulosen en periode i mai. Dette er en amerikansk art, som kanskje har kommet med de iskalde nord-vestlige vindene som dominerte deler av måneden. Etter kun å ha fått sett den kort på lang avstand den ene dagen, ble det bedre dagen etter. Vi var da en liten «nerdegjeng» som stilte oss diskret i kanten mot åkeren der franklinmåken åt mark og annet sammen med mange andre måker. Som bildene viser er den nokså karakteristisk med tydelig hvit øyering, og jevnt brune overvinger i kontrast til grå rygg. Denne amerikanske måken er sett rundt 15-20 ganger tidligere i Norge, mens det var det andre funnet i Trøndelag. En opplevelse av de store!

Ellers følger noen assorterte fuglebilder, når jeg likevel er i gang. Det første en mer vanlig måke, fiskemåken, som vurderer om kaffe kan sette en spiss på tilværelsen. Et gulspurvpar har en hyrdestund ved fugletårnet i Gaulosen. Skikkelig paparazzifoto! En gråtrost har bygd reiret sitt oppå ei fuglekasse ved Øveregga fjellgård i Soknedal. Trur kassa var tom., hvilket ikke er så rart i og med at tørre strå dekket inngangen. En gråspurv i Ringve botaniske hage gjorde livet til døgnflua kortere enn et døgn. Og sist, men ikke minst, tar jeg med bilde av en stor gaffelstjert. Ikke en fugl da, men en nattaktiv sommerfugl (nattsvermer) som stort sett sitter i skjul på dagen. Nattsvermeren ble funnet av noen barnehagebarn for ei ukes tid siden. Jeg rykket ut, fotograferte den, og satte den forsiktig ut igjen – i skjul nede i frodig vegetasjon. Barna behandlet den også veldig forsiktig. Flott og storvokst sak dette, lenge en drømmeart å få se. Krysser fingre for at den finner seg en hunn..

Reklame

Himmelsk

IMG_0608-red

Himmelen over Trondheim, 11. juni kl. 15

Det kan sies mye om fiskemåka til venstre i bildet. Og det kan sies minst like mye om Olav Trygvasson. Men, i hvert fall ikke jeg kan si mye om den merkelige «skybuen» som dukket opp på himmelen over Torget i Trondheim i dag. Snodige skyformasjoner var det ellers også en periode, med både meieskyer og «revehaler» (som ofte om regn og uvær taler…).

Jeg regner med at metereologene kan si noe om dette fenomenet, og jeg har sendt bildet til met.no for eventuelt å få en forklaring. Kommer tilbake med den her, hvis jeg får svar. Uansett – et fasinerende himmelsk fenomen var det.

… og her er svaret jeg fikk fra Meteorologisk institutt:

Hei.

Er (som alltid) ganske vanskelig å bedømme utfra et bilde (et veldig stilig billde for øvrig), men fra mitt ståsted tror jeg du har mye rett. Synes å være et optisk fenomen i skyer som ligger veldig høyt i atmosfæren, hvor sollyset brytes i krystallene som danner skyene, men hvor krystallenes størrelse ikke er tilstrekkelige til å spre lyset nok til å få en perlemorsaktig effekt.

Meiskyer/revehaler har, som du nevner, vært brukt som et værtegn fra gammelt av. Den mer vitenskapelige forklaringen er at de typisk opptrer i utkanten av en front, i mange tilfeller veldig langt fra selve fronten (en front går som regel også skrått gjennom atmosfæren, slik at bakkefronten «henger etter» frontsonen høyere opp. Dersom du får «hele frontpassasjen» over deg, kan man si at de var et tidlig varsel. I mange tilfeller kan man likevel ikke bli berørt av selve frontpassasjen, den kan gå nord eller sør for deg, og lignende.

Eagle is coming!

Mat i sikte!

Ørneguide Ole Martin Dahle´s utrop medfører en umiddelbar høyning av fotoberedskapen hos tyskere, svensker og nordmenn på ørnesafari blant holmer og skjær i Flatanger. Nye blinkskudd skal sikres!

I det den majestetiske fuglen nærmer seg båten, høres en intens knatring av kameralukkere, og lange telelinser dreier synkront etter ørnens bevegelser. Ikke en lyd å høre fra fotografene i de få, intense sekundene et stup pågår. Da er det full fokus på eksponering! Men i det ørnen forsvinner med fangsten, og lukkerne har stilnet, høres begeistrede utrop over nok en stor naturopplevelse i havørnens rike. Min første båttur med Ole Martin ble en ubetinget suksess, og bildebrikken ble fylt med det ene ørnestupet etter det andre. Noen eksempler vises her. Men ørnebildene, som det sikkert er produsert tusenvis av gjennom den profesjonelle guidingen i Flatanger, forteller bare om deler av den opplevelsen det er å være med Norsk Havørnsenter og Ole Martin Dahle på tur. Anbefales!

For foreign blog-readers: Some pictures from a successfull trip with Norway Nature and eagle-guide Ole Martin Dahle in Flatanger. And the experiences are not just the sea-eagles..   A highly recommendable trip for nature lovers!

Fisken er lokalisert….

.. i neste øyeblikk henger den i et stramt grep…

.. og viderebefordres til sultne ørneunger.

Må i samme slengen ta med et par bilder av noen andre sentrale skikkelser enn havørnene også. Her er mr. ørneguide himself, Ole Martin, og de faste følgesvennene på båtturene i Flatangerskjærgården, nemlig gråmåkene. De henger tilsynelatende uanstrengt med under hele turen, uansett hastighet, og får jevnlig tilførsel av godbiter. Maten ble nappet både fra hånda og kjeften – uten blygsel, og det var med en viss fare for å få noen kraftige måkebitt på kjøpet…

Måke på armen er ikke verst. Og her er det snakk om bra fart på båten… Og – obs obs – legg merke til teksten på det blå merket. Er vel bare å slutte seg til den…

Risikosport! Tar den feil, kan nesen bli måkemat…