En gulspurv som nyter vårsola, ei linerle det samme på en lavbevokst kvist, en rødstrupe leter noe spiselig mellom kvist og kvas, ei kjøttmeis leter foringsmateriale til reiret, en gråtrost som akkurat har forlatt toppen av ei storvokst ask, en liten flokk med heilo trekkende forbi. Og en tilsynelatende noe molefonken rådyrbukk med seljepollen på geviret. Alt dette på en kortreist liten tur i nærområdet – en fin vårmorgen den 5. mai.
Det har så langt vært en meget kald vårperiode, og mange fugler har slitt med å finne mat. Da er bøndenes fraudunger gode å ha. De ligger nå spredt i jordbrukslandskapet i påvente av å bli fordelt ut over åkrene. Fugler har en god evne til å finne disse matkildene, og mange både arter og individer kan samles på slike. Et par tidligmorgener posterte jeg ved noen fraudunger på Tiller. Alle bildene her er derfra. 25 arter registrerte jeg i løpet av 4-5 timer de to morgenene, rundt halvparten i aktivt næringssøk på gjødselen. Trostene, og særlig rødvingetrostene som det var desidert flest av, formelig grov seg inn i møkka så skiten skvatt. Diverse småfugler benyttet i sin tur de gangene. Fascinerende å observere vårens fugler ved disse matstasjonene. Med så mye fugl på et lite område er det ikke til å unngå at det blir en del aggresjon. Bl.a sto rødvingetroster flere ganger mot hverandre og sang intenst, og de røk også sammen ved noen anledninger.
Værfenomenet «brå stratosfærisk oppvarming» inntraff 15. februar i år. Dette fenomenet har med endring av den såkalte polarvirvelen å gjøre, og får konsekvenser for været opptil flere måneder etter. Det vestlige vindfeltet, som er det normale i våre områder, blir brutt, og vi får kald østlig/nordlig luft i stedet. Og kaldt har det vært, nærmest hele våren så langt. Og det skal visst fortsette i følge ekspertene. Konsekvensene for fuglene kan bli store når våren settes på vent på denne måten. Å finne mat blir en utfordring, og mange bukker nok under hvis det blir langvarig kulde. Særlig insektetende trekkfugler sliter nå. Bildene viser et par væreksempler (snøbyge over Buvika og snøvær på Leinstrand), samt diverse fuglearter fra de siste dagenes turer – i rekkefølge blåmeis blant snødekte seljeblomster, en lite flokk bergirisk, to bilder av heipiplerke, en gulspurv, en linerle hunn, og til sist en rødvingetrost. Sistnevnte, og de andre trosteartene klarer seg godt, i og med at favorittføden mark gjerne trekker mot overflata når jorda blir fuktig, og blir dermed lettere tilgjengelig.
Like før…
Den ser kanskje litt betuttet ut den unge linerla, der den står blant høstgult løv og kjølig regn. Det begynner å bli lite med insekt nå, og de fleste av artsfrendene har dratt for lengst. Nei, det er vel på tide å sette kursen mot Afrika. Så sees vi vel igjen i mai 2015 hvis alt går greit….
Sinna sothøne!
Det er liv i lærvan på Østensjøvannet for tiden! Bare se på sothøna der den er på full fart mot en frekk rival, så vannet sputer av freske fraspark. Det er definitivt vår, med alt det fører med seg i fugleverdenen av territoriekamper, kurtisering, reirbygging og parringsseanser i skjønn forening. Det er rett og slett stor underholdning å oppholde seg ved en klassisk fuglelokalitet som Østensjøvannet nå for tiden. Det skjer ting kontinuerlig, og en særlig attraksjon er toppdykkerne, som nå er i full gang med sine eiendommelige kurtiseringsspill. Sammen med en gruppe andre fuglefotografer ble det et solid knippe bilder av toppdykkerne i ulike situasjoner. Det ultimate bildet, fuglefotografens våte drøm, er utvilsomt når det stilfulle og lekkert fargede dykkerparet reiser seg opp mot hverandre med hver sin dusk «grønske» i nebbet, hodefjærene vidt utspilt og danser «klisterdans» i noen intense sekunder. Akkurat den fikk jeg dessverre ikke festet til brikken, men det ble da noen andre varianter. Bl.a fikk jeg en serie fra en parringssekvens, som de andre fotografene misset. Dykkerne søker helst til områder med tett vegetasjon akkurat da, og det kan man jo forstå…. – Jasså – toppdykkerpaparazziene er på plass ja, kom det megetsigende fra en forbipasserende turgåer ved en anledning. Ja – det er vel en måte å se det på det og…
Med nebbet fullt av «grønske» er denne toppdykkeren på vei bort til partneren for å by opp til dans.
Og her er det stilfulle paret – dessverre fikk jeg ikke selve dansesekvensen. men det er vel greit å ha noe til gode og..
Men selveste parringsakten ble det noen bilder av. De får tåle den…
Innimellom slagene gikk det også litt roligere for seg. Denne sothøna er fornøyd etter å ha kjeppjaget en rival like før.
Og ei linerle sitter noe betuttet på en stein. Kanskje lurer på om det ble litt for tidlig i år? Det er jo bare tidlig april ennå…
I forbindelse med Oslobesøket sist helg ble det, i tillegg til 2 turer ved Østensjøvannet, også tid til en tur innom Den Engelske Park. Denne lille perlen av storvokste lauvtrær, en andedam og en herskapelig bygning, er det mange som ikke kjenner til. Den ligger litt gjømt bak Frognerparken, og ikke så lett å finne. Ei kattugle har i lengre tid hatt fast oppholdssted i et stort tre i parken. Såpass lenge og velkjent for beboere i nærområdet, at de nærmest har fått et eierforhold til ugla (-Jasså – ut og kikker etter ugla vår?). I fjor var jeg også innom parken, men uten å finne ugla. Denne gang ble det imidlertid suksess. Den satt på den faste plassen sin og kikket litt sløvt ut mot verden. Som en ekstra bonus begynte faktisk ei skogdue å synge fra et tre like ved. Fra de høye tretoppene hørtes også syngende stillits og kjernebiter. Og det så og si midt i byen. En fin morgenstund.
Kattugla på favorittplassen.
Skogdue
Ikke akkurat frisk luft…
Noe laber bloggaktivitet i mai kompenseres herved med et lite «bildepoutpourri» av naturlige opplevelser i denne kontrastrike måneden, i alle fall værmessig sett. I Midt-Norge har mai´n bydd på både snø, sludd, regn, hagl, skya, delvis skya, pent vær og knallfint vær med skyfri himmel og 20 +! Vi bor i sannhet i en værmessig variert del av landet. Men også floraen og faunaen er variert, og bildene i det følgende viser noen eksempler på akkurat det. I tillegg måtte jeg bare ta med det innledende bildet, som viser en typisk maisituasjon, nemlig støv. Støv som virvles opp når trafikken går for fullt, eller når støvoppsamlingsmaskinen ikke fungerer helt som den skal (hvilket er tilfelle her – det er bare å holde pusten…).
Terrorspett! Denne flaggspetten vekket oss i halv 5- tiden mange morgener i mai. Lyskuppel´n gav solid resonans…
De første makrellternene landet foran fugletårnet i Gaulosen tidlig i mai. Mulig de angret litt, med regn og bare noen få plussgrader…
En høydare på fuglefronten i mai – den svært sjeldne ringanda på besøk fra Amerika til Klingsundet. Gutta på fugletur med stor suksess – takk til JHe og ESp!
Foring av støyende (!) fiskemåker på Marinen en finværsdag.
Æsj og fisj kanskje? Mitt første funn av blodigle – gjort på jobbtur i Orkdal. Denne arten, som før var vanlig brukt til medisinsk behandling, er nå faktisk sjelden og rødlistet!
Mai er blomstringstid for bl.a. blåveisen. Her titter et enslig eksemplar opp fra hogstavfall etter en hogst i kalkskog i Steinkjer.
Et ferskt bilde fra Ringvedammen 2. pinsedag. Ei linerle tripper lettpåtå som en annen bladhøne blant gule nøkkeroser.
Og sist, men ikke minst, en Heimdaling i pels på besøk på foringsplassen. De siste dagene i mai har temperaturen falt tilbake til tidlig mai-nivå, og da er det bare å besørge litt xtra mat igjen til dyr og fugler…
Opp igjen!
Mars var riktignok svært nedbørrik, men mild nok til at vi fikk en smak av vår. Så slo vinteren til på nytt ved påsketider, med minusgrader og til dels store mengder med nysnø. Hestehovene som optimistisk stakk sine gule hoder opp, snødde ubarmhjertig ned igjen. Men se nå – nå tiner de fram igjen, og står som gule små soler i snøen. Ellers begynner det å bli stor aktivitet på fuglene. Både bokfink, rødstrupe og gulspurv har fått rensket rustne struper, og synger av full hals. Tjeld og vintererle har vært her en liten stund nå, og sannelig dukket det ikke opp ei linerle også i dag, 14. april. Også den sang, noe smårustent riktignok, men dog… Her er noen ferske bilder av mer eller mindre nyankomne trekkfugler. Det blir nok aktive tider framover nå, både på fugler og fugleinteresserte mennesker med fotoapparat…
Herr og fru tjeld avventer vårens videre utvikling.
Vintererlehannen står godt til hestehovene i bakgrunnen.
Og sannelig har ikke den første linerla ankommet fra Afrika!
Snart synger blåstrupen på Dovre av full hals igjen.
Terje O. - natur- og miljøblogg 