Lokalt snøkaos

Natta mellom lørdag og søndag 11. og 12. mars fikk vi besøk av et såkalt polart lavtrykk. Slike lavtrykk kan være små i utstrekning, men svært intense både når det gjelder vind og nedbørsmengder. Og de er vanskelige å forutse. Dette lavtrykket var ikke varslet, og kom svært brått på. Fra omtrent ikke noe snø rundt husene det ene øyeblikket, til massive snøfonner det neste. Å komme seg ut døra på søndag morgen krevde stor kraft. ALDRI opplevd makan til omveltning av vær på kort tid! Bildene her gir ikke noe inntrykk av været mens det sto på som verst, men slik så det ut etter at det polare lavtrykket hadde brent ut.

For øvrig en tung periode for rådyrene nå. De tre dyrene som har holdt til i nærområdet i hele vinter, også jevnlig i hagen, sliter med å finne mat. På innmarka prøver de å grave seg ned til noe spiselig, og som bildene viser blir det mye tråkking og graving. Bedre stilt for topp- og granmeisa som nyter godt av at gode mennesker forsyner dem med mat. Og kråka klarer seg også.

Eksklusiv fugl & kråke

Vannpiplerke på Storholmen

Kvalitetsmessig sett er bildet over et som tilhører det stooore arkivet – altså søppelbøtta. Men nå er det altså en liten fugl av det meget eksklusive slaget her – mer som en prikk sentralt i bildet. Dette er en vannpiplerke, en svært så uvanlig gjest på våre kanter. Fuglen har hatt tilhold på Tautra en god stund nå, og mange fugleentusiaster har fått nye kryss på sjekklista si med denne, også jeg (det vil si – jeg har sett den i Obersdorf i Tyskland, men ikke i Norge). Den har vist seg å være utrolig sky, og det er ikke mange som har fått bilder av den – og kun på langt hold. Bildet mitt er også tatt på lang avstand, betydelig kroppet og derved ikke særlig skarpt heller. Men – man hiver ikke et dårlig bilde av en vannpiplerke i bøtta – gjør man vel???

Vel – som kompensasjon for det elendige bildet suppleres med et noe bedre av en annen, og betydelig vanligere fugl – kråke. Bra ornitologisk kontrast dette! For øvrig – skyene og ikke kråka betraktet – slike fantastisk flotte morgener har vi hatt mange av i vinter. Sør-østkulingen er god på å fremskaffe alskens farger og skyformasjoner. Det skal den ha. Dog er den ikke så god på å fremskaffe snø….

Kråka, treet og morgenhimmelen.

Truer tranene!

Bare tilsynelatende fredelig…

I forbindelse med en jobbtur nylig ble det tid til et kjapt besøk til Slettestjønna naturreservat i Rennebu. Fra observasjonstårnet der har man fint utsyn over store deler av reservatet. Selv om det meste av tjønna ennå var dekket av is, og det fortsatt var en del snø ellers i området, var det bra med fugleliv. Et sangsvanepar hadde allerede startet hekkingen, og 22 traner spankulerte parvis på isen og i myrkantene. Innimellom vartet de opp med noen våryre dansetrinn med tilhørende trompetstøt. Midt i denne idyllen dukket en rødrev opp. En kort stund stund spankulerte både traner, rev og kråker tett sammen i kanten av den islagte tjønna – tilsynelatende i fredlig sameksistens. Men det er jo selvfølgelig ikke slik – seansen bar nok bud om at tranene ikke kan ta for gitt at årets hekking blir vellykket for alle. Men slik er vel naturen – noen arter lever av fugleegg og unger, og vi kan vel ikke klandre dem for det. Likevel – det virker unaturlig med såpass mange kråker i et slikt område. Spørs om det er menneskedyret som har lagt til rette for det…