3. mai ble dagen for en ny fugleart, nr 330 i min rekke av observerte fuglearter i Norge. Ikke så ofte med nye når man har drevet på i såpass mange år. Leksdalesvatnet i Verdal var åstedet, en yndet fuglelokalitet med et yrende fugleliv på våren, særlig av gås på trekk. For å si det sånn, jeg var ikke alene om å få en ny art denne dagen, så det ble også sosialt i tillegg til mange fugleopplevelser. Blant annet ble det ei hyggelig økt med brødrene Bollingmo, som også fikk nytt kryss på lista denne dagen. Noen bilder fra en innholdsrik dag, der lydbildet ble dominert av kortnebbgås i flukt, og næringssøkende på åkrer. Og så ble det også noen mindre vanlige gjess, hvitkinngås og tundragås, sistnevnte ble det noen nærbilder av (den med gule bein). Hyggelig å registrere at noen storspover også blandet seg inn i «støyen» fra gjessene fra tid til annen.
Gulkinnanda hadde for øvrig vært på et skikkelig Norgesraid. Den ble først oppdaget på Jæren, så Børsesjø ved Skien, så Lågendeltaet ved Lillehammer, før den landet i Lekdalsvatnet. Det var ikke så lange stopp på hver av lokalitetene, så den er vel på vei videre nordover. Den sjeldne anda hører opprinnelig hjemme i Asia, men treffes av og til i Europa. Den holdes stedvis i fangenskap, og mange av observasjonene i Europa dreier seg om rømte parkfugler. Men det gjelder trolig ikke denne, da den ikke hadde ring på foten. Det er vel ikke usannsynlig at den blir funnet på en ny lokalitet etter hvert…










