Tag Archive: kongeørn


Intensiv fotografering pågår!

«Genserkameratene» slo til igjen! 6 år etter første opphold i ørneskjulet, tilrettelagt av Arctic Wildlife Tours (se tidligere innlegg «Venter på ørner» fra mars 2011), var det duket for et nytt forsøk på å få bilder av kongeørn og evt andre arter på denne foringsplassen som ligger i et grenseområde mellom skog og fjell i Stjørdal, like ved kommunegrensen mot Meråker.

Det startet som forrige gang med en hyggelig kveld, bl.a med løsning av et knippe verdensproblemer, i ei lita hytte i skogen. På tidligmorran dagen etter, en kort spasertur til fotoskjulet, med panorama utsyn til flotte skog- og fjellområder. En død rev var lagt ut som åte for ørnene, og på en nærstående tørr furustamme en skive med spekk beregnet på spetter, meiser og andre som liker slik mat.

Koselig hytte under stjernehimmelen.

Deler av den flotte utsikten fra kamuflasjehytta.

Og så var det å vente…., og vente…, og vente…. Ikke for det – ganske raskt, en god stund før det ble fotolys, kom 4 lavskriker flyvende og beveget seg lavmælt rundt i området. Genserkameratene var enige om at det var en bra start. Men så begynte timene å gå, uten at det skjedde så mye. Optimismen var snudd til et snev av pessimisme etter drøyt 6 timer i kamu´n. Men så skjedde det. Fortsatt ingen ørn, riktignok, men en av mine disiderte favorittfugler kom med ett flyvende rett i mot, en gråspett hann:

Avventende gråspett.

Første besøket på foringsplassen var preget av tydelig skepsis. Den ville ikke komme til maten som var festet like utenfor hytta vi satt i. Mulig det var knatringa av kameraene, det vites ikke. Men etter stund kom den tilbake, og da var det rett på spekklumpen. Og da hadde den tydeligvis forstått at kameralydene ikke representerte noen fare. Det ble bilder som til de grader overgikk de jeg hadde i arkivet fra før! En flott fugl, gråspetten. Og ekstra flott at det var en hann, med sin illrøde pannebrask, og ellers fint avstemte farger i grønt og grått. Dagen var berget for min del allerede der!

«Fine gensere på de to i hytta der, gitt», tenkte den vel ikke, men nyskjerrig var den.

Staselig fugl i grønt og grått. Og litt rødt.

Spetten ble en god «kompis» etter hvert, men kongeørnen glimret fortsatt med sitt fravær. Håpet om at den skulle dukke opp svant mer og mer, inntil klokken var blitt ca kvart over 4 på ettermiddagen (og vi hadde sittet rolig fra kl 06…). Da kom det plutselig en stor, brun fugl rett i mot oss fra dalbunnen under. I neste øyeblikk brettet den sitt imponerende vingespenn ut, og deiset rett ned på reveåtet. Kongeørnen var på plass! I 20 for oss fotografer intensive minutter satt ørnen på reven, rev av pelsen på den ene skinka og forsynte seg av noen kjøttslingser som lyste rødt i det intense motlyset. 20 minutter av i alt 13 timers opphold i skjulet var nok til at stemningen ble euforisk. «Gens-kam» var etter den seansen skjønt enige om at det hadde vært et strålende opphold!

Ørn eter rev 1

Ørn eter rev 2

Før den forlot reveåtet sto ørnen en stund og kalte med en klynkende stemme ut i villmarken. Kanskje kalte den på maken? En stor opplevelse akkurat den stunden!

Etter 20 minutter var måltidet over for denne gangen, og ørnen kastet seg ut i landskapet….

… og i skjul satt 2 strålende fornøyde fotografer. Ikke det lange møtet med denne majesteten av en fugl, men det var definitivt verd all ventingen. Og møtet med gråspetten likens.

Takk til Svein Wik, Stig Arve Meådal og Tom Roger Østerås for at de gjør det mulig for noen byfiser å få slike opplevelser. Det er noe helt spesielt å sitt i skjul og observere livet utenfor. Lange timer uten at noe spesielt skjer, oppveies til de grader når det først skjer!

P.S. En oppklaring av begrepet «Genserkameratene» er kanskje på sin plass: Ved første opphold i ørneskjulet, tidlig mars 2011, stilte både naturfotograf Einar K og ditto Terje O i kliss like gensere. Helt tilfeldig. 6 år etter: samme fotografer, cirka samme tid, samme sted…., og jaggu hadde vi ikke de samme genserene! Snedig.

Genserkameratene

Advertisements

Flere fugler i fare

Jeg hadde ikke før skrevet innlegget om vipa og andre fugler i kulturlandskapet som sliter (se «Vipa sliter, men lyspunkt finnes…»), før det et par dager etter kunne leses 2 reportasjer i Adresseavisen om andre fuglearter i sterk tilbakegang, og om nye gifter i naturen.

Her var det fokus på ærfuglene i Trondheimsfjorden i en sak, og nye giftstoffer funnet i kongeørnegg i en annen. Svært trist lesning for alle som er glade i naturen, og som vet hvor mye et friskt og intakt naturmiljø betyr, både for oss mennesker og for Jorda som helhet.

Når det gjelder rovfugl, så har det for mange arters vedkommende vært en positiv utvikling etter at en del giftstoffer ble forbudt (bl.a DDT). Men i følge seniorforsker Torgeir Nygård ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er det nå påvist nye miljøskadelige stoffer i egg fra kongeørn. Det er ennå usikkert hvilken effekt de nye fluorholdige stoffene har, men forskerne er bekymret, også med tanke på at eventuelle skadeeffekter av giftstoffene kommer i tillegg til andre truselfaktorer for kongeørnen (dårligere tilgang på mat som rype og hare m.m.). Forskning tyder på at denne arten er mer utsatt for enkelte miljøgifter enn andre rovfugler. Og giftstoffer i naturen varer lenge! Fortsatt finnes spor av DDT i rovfuglegg, 40 år etter at giftstoffet ble forbudt i Norge. En får krysse fingrene for at de nye stoffene ikke er så giftige som fryktet, og at den majestetiske ørnen fortsatt kan herske i luftrommet og trone stolt i tretoppene….

DSC_7403-red

Ung kongeørn i tørrgadd – en stor opplevelse å være tett på!

Og, som om det ikke var nok med dårlige nyheter om vipa og kongeørnen, kom også nyheten om en dramatisk reduksjon av ærfugl i Trondheimsfjorden. Tellinger har vist at nesten 90 % av ærfuglebestanden er borte på kyststrekningen mellom Midt-Norge og Lofoten. En dyster utvikling for denne arten også. I følge seniorforsker Håkon Lorentsen ved NINA er både menneskers (og hunders) ferdsel i hekkeområdene en viktig årsak. Dette har jeg selv fått bekreftet fra Munkholmen, hvor flere ærfuglpar hekker årvisst. Jeg har sett hvordan ærfugler som ligger og ruger tett inntil stier, forlater reirene når folk blir for nærgående. Det går ofte bra om man går raskt forbi, men å gå helt inntil og prøve å klappe på dem (!), som jeg også har sett, blir for mye for den rugende hunnen. I neste omgang er det da fritt frem for kråker og andre predatorer å forsyne seg av egg eller unger. Også kvalitet og næringsinnhold i blåskjell, som følge av økt sjøtemperatur, kan være en viktig årsak til den drastiske tilbakegangen i ærfuglbestanden.

Til overmål sliter også andre kysttilknyttede arter kraftig. Verst stilt er lomvien, som har gått tilbake med 99 % siden tidlig på 80-tallet, og krykkja med en tilbakegang på 70 %. Her er nok igjen menneskelig virksomhet en viktig årsak til tilbakegangen, blant annet drukning i fiskegarn (lomvi og andre dykkende arter) og oljeutslipp. Matmangel er en annen og meget viktig faktor, og som også kan bunne i menneskelig virksomhet, bl.a overfiske (eller bifangst og dumping) av de viktigste matfiskene som brisling, lodde, tobis m.m. Endringer i sjøtemperaturen kan også resultere i at forholdet mellom ulike fiskeslag endres i ugunstig retning.

Fortsetter tilbakegangen for kongeørn, ærfugl. lomvi, krykkje og flere andre fuglearter som er sensitive for bl.a menneskelig virksomhet og klimaendringer, kan de i verste fall forsvinne helt fra norsk natur.  Og da har vi som har hatt nærkontakt med disse fuglene bare bildene å trøste oss med….

DSC_7222-red

Det går motstrøms for ærfuglene…

DSC_7203-red

Ærfugl og menneskelig ferdsel går ikke bestandig i hop…

DSC_8304-red

Er det takk og farvel til lomvien om noen år??

IMG_6721-red

Trange tider og lite unger for krykkja.

DSC_0180-red

Og krykkja roper ut: Menneske – slutt å ødelegge naturen!!