Nye novemberbilder. Frem til nå har jeg tenkt på november som en «svartmåned», kjedelig grå, daft lys og lite med fugl. Opplevelser til nå gjør at jeg er i ferd med å skifte mening. Kanskje blir november den nye favorittmåneden? Et knippe nye bilder, alle fra den 6. dag i måneden. Grått og blått og skoddete på morgenen – skinnende sol på knall høstfarger et stykke utpå dagen. Tiltalende med slike kontraster.
Vi skriver november og det blir gråere og gråere i landskapet. Men – fortsatt henger en del fargeklatter igjen, både på trær og på bakken. Ikke så stor variasjon nå – gul er den dominerende fargen. De 3 bildene her er fra henholdsvis Nidarø, Ringve botaniske hage og Ørin i Verdal.
Høsten har meldt sin ankomst – definitivt. Litt blasse høstfarger enda i lavlandet, men i fjellet har det dratt seg noe til. Og en lav høstsol gjør også sitt for å skape farger i vegetasjonen. Det første bildet er fra Lifjellet/Lierne i forrige uke. Skoginteriøret er tatt ved Egge museum i Steinkjer, også forrige uke. De fleste av insektene har gjort sitt nå, men fortsatt er noen målere og nattsvermer i full gang. Og hvilken sopphøst vi har! Makan har jeg vel aldri opplevd. En perfekt blanding av temperatur og fuktighet må være hovedårsaken. Det popper opp med sopp overalt, og jeg har også funnet noen svært så sjeldne arter, bl.a viser bildene støvkjuke, med kun få funn i Midt- Norge. Jordstjerner er også sjelden å finne, men jeg kom over noe eksemplarer av skaftjordstjerne ved Ørin i Verdal nylig. Det siste bildet viser en liten klubbesopp, en liten raring som dukker opp «overalt» nå, i den gamle barskogen. Begrepet «sopptember», som gjerne brukes av soppentusiastene, passer bedre enn noen gang i disse dager…
Et knippe bilder fra den fargerike delen av høsten 2020. I lavlandet er lauvtrærne fortsatt mettet av farger, skjønt det begynner å bli på tampen der og no. De siste dagene har det vært fuktig, og det resulterer gjerne i tåke. Befinner man seg over tåka, skaper sol og høstfarger lekre motiv. Og apropos farger – tar også med noe bilder av den vakre mandarinand-hannen, som har hatt tilhold i Ringvedammen en tid nå. Utvilsomt en kandidat til verdens vakreste and, om ikke verdens vakreste fugl.
17. september ble det en tur til Storhornet, 1589 meter over havet, en av de mest kjente og besøkte toppene i Oppdal kommune. Været var jamnt over grått, med en temperatur på rundt 5 grader på toppen. Ved passering ca. 1000 meter ble bakken mer og mer snødekt, og på toppen var det rett og slett hvitt. Fantastisk utsikt, med Gjevilvatnet under oss i nord, flere hvite topper i horisonten, og med høstfarger godt på vei i skogliene. Den kramme snøen skapte litt utfordringer med å holde balansen til tider, men ellers en flott tur.
Må ha med en epistel om været i går, 18. september, ledsaget av noen bilder. Stikkordet var variasjon. Tett tåke fra morgenen av, og den varte faktisk veldig lenge utover dagen noen steder. No og da så lettet tåka, og sola fikk titte frem. I neste øyeblikk var den borte igjen. Jeg beveget meg både i marka og i byområdet i går, og fikk føling med alle variasjonene i lys og farger, både på himmelen og på bakken. Noen dokumentasjonsbilder følger, alle tatt i går.
Et lite opplett i tåka på morgenen.
En rødstrupe kom og hilste på.
En solstråle treffer en skogstjernes høstfargede blader.
Bare 3-4 km unna der det forrige bildet ble tatt, så det slik ut. Nesten skummelt å være rulleskiløper under slike forhold…
Utover dagen besørget soloppvarmingen at tåka forsvant. Her ved Kalvskinnet hvor tåka holdt ut veldig lenge.
Fra Grødalen.
Bildene her hadde jeg tenkt å publisere like etter en tur vi hadde til Sunndal og omegn, helga 16-18 oktober. Men så kom det diverse i veien, samt at andre innlegg «tvang» seg på. Imidlertid – det er jo fortsatt høstlig, for ikke å si sommerlig preg rundt omkring, i lavlandet i hvert fall, så temaet høst er fortsatt aktuelt. Vi skriver november nå, men det er fortsatt høstfarger å se. Ja, i Trondheim by vi kan til og med fortsatt se trær som ikke har trukket klorofyllet inn i grener og stammer. Altså med mye av grønnfargene intakt. Temperaturene har i lengre tid nå ligget rundt 10 +, som tilsvarer en litt småkjølig trøndersk sommer. Mange planter blomstrer fortsatt, eller for andre gang, og det spruter opp med allskens sopp, etter en laber «sopptember» og delvis oktober.
Men i de høyereliggende områdene vi besøkte i Sunndalsfjella for drøyt 2 uker siden var høstfargene avtagende, og årets blomstring avsluttet. Så det ble å lete høstmotiv blant fortsatt fargerike enkelttrær, heller enn fargesprakende lauvlier. Men greit det og. Det ble lange fjellvandringer både i Renndalen, en parallelldal til Innerdalen, og Grødalen, en parallelldal til Sunndalen. Selv om det er mye terreng på skrå og i stup i Sunndal, så finnes det utallige muligheter for fine fjellvandringer i roligere terreng. Særlig en tur i Grødalen anbefales.
Nok snikksnakk – her følger noen fotoglimt fra senhøsten i Sunndalsfjella.
Innerdalsvatnet med Innerdalstårnet til venstre og Skarfjellet til høyre.
Fra Renndalen, som munner ut i Innerdalen. Fjelltoppen heter Snøfjellet.
Fortsatt fargerike enkelttrær, og flammende blåbærlyng.
Over mot hoveddalføret i Sunndal. Starr og diverse vannplanter setter farge i kontrast til dominansen av grått i de bratte fjellene.
Snøull i full flor, en hardfør art i barske omgivelser.
Knallfargede bjørkebusker i Grødalen, i kontrast til det skyggelagte Svartsnytberget.
Her er noen rykende ferske inntrykk fra jubileumsbyen Berlin. Den tyske hovedstaden har omtrent stått på hodet den siste tiden, med en prangende markering av 25 år siden Murens fall. Turen var en kombinasjon av jobb og fornøyelse, med i hovedsak sist lørdag satt av til sistnevnte. Det er selvfølgelig begrenset hva en får med seg på såpass kort tid, men tia ble utnyttet godt, og hovedsakelig til fots. Blant annet ble det en tur til Brandenburger Tor, som var den sentrale plassen for jubiléet, promenering på Alexander Platz og langs paradegaten Unter den Linden. Men for mitt vedkommende, og noen andre «naturfriker», ble størstedelen av tiden benyttet i Tiergarten, et stort parkområde med storvokste lauvtrær, store og små vanndammer og bekkeløp. Et flott parkanlegg med overraskende mye fugleliv, årsiden til tross. 38 fuglearter ble det i løpet av den korte Berlinturen, de fleste i Tiergarten og andre mindre parker i byen. En vårtur til Berlin med Tiergarten frister etter dette første møtet….
En av mange jubiléumskonserter ved Branderburger Tor.
Det bygges i Berlin også…
Seierssøylen, en av Berlins mest berømte severdigheter. Figuren på toppen forestiller den romerske seiersgudinnen Victoria.
Høyt tårn og liten fugl på Alexander Platz. Berlins fjernsynstårn er med sine 368 m den høyeste konstruksjonen i Vest- og Sentral-Europa.
Resten av bildene vies inntrykk fra Tiergarten, den sentrale grønne oasen i Berlin. Med sine drøyt 2000 da er den en av verdens største parker, og fungerer både som et pusterom for befolkningen, og et leveområde for både fugler, pattedyr og et mangfold av vekster. Et flott område!
Morgenstemning i parken – ikke selve Tiergarten, men en nærliggende park. Fin den og.
Speiling i et vann – enda friske høstfarger i Berlin.
Gråhegre i kontrast til prangende høstfarger.
En mandarinandhann flyter sammen med høstfargene. 3 hanner og 2 hunner hadde tilhold i et av vannene i parken.
En kjuke som har bredd seg ut fra en stubbe, får æren av å avslutte runden med bilder fra Berlin. At det ble mest natur er vel ingen bombe….
Egretthegra sees nede til venstre. Ila/Skansen i bakgrunnen.
Fuglebilder MÅ jo ikke være nærbilder. Den kritthvite egretthegra, som i disse dager avlegger byen et besøk, vises uansett godt blant høstfarget løvskog ved Nidelva. Rykter om sjeldne fugler spres seg fort på diverse medier og apper, og en rekke fugleentusiaster har allerede vært og beskuet på den vakre hegra (og sikkert også, i likhet med meg, fått nytt trondheimskryss…). Det ble bare avstandsbilder på meg i dag, men blir den en stund så byr det seg kanskje en anledning til å komme tettere på senere. Egretthegra er normalt hjemmehørende langt sør og øst i Europa, og er enten standfugl eller overvintrer rundt Middelhavet eller i Afrika. Denne har altså havnet skikkelig på avveie – trolig godt hjulpet av de sterke (og milde!) sør-østlige vindene vi har hatt i det siste.
Godt synlig fugl tross lang avstand.
Og godt synlig i flukt mot høstfarget løvskog!
Dette motivet er hyppig avfotografert i disse dager…
Når høstfargene har slått feil i fjellet, som de har gjort der jeg har vært denne høsten i alle fall, så er en vandring langs Nidelvas bredder ingen dårlig erstatning. Mens fjellnær skog som oftest er bjørkedominert, og følgelig liten variasjon i høstfarger, så finnes det meste av lauvtreslag langs elva. Og mange lauvtrearter betyr allskens fargenyanser i grønt, gult og rødt. Når en i tillegg blir begunstiget med lav høstsol gjennom mørke skyer så blir det bare vakkert. Kall det kitsch – det spiller ingen rolle! Og så kan du spøtt i Nidelva innimellom. Kan det bli bedre?
Også i lavereliggende strøk er høstfargene på topp i disse dager, noe som det siste bildet viser. Ut i bygd & by og nyt høsten!
Bare å meske seg i farger og komposisjon.
Mot Gamle Bybro.
Fargesprakende hekk ved Bybrua.
Og så et glimt fra Bygdenorge – lavlandsbjørker ved Hegramo, Stjørdal.
Terje O. - natur- og miljøblogg 