Lokalt snøkaos

Natta mellom lørdag og søndag 11. og 12. mars fikk vi besøk av et såkalt polart lavtrykk. Slike lavtrykk kan være små i utstrekning, men svært intense både når det gjelder vind og nedbørsmengder. Og de er vanskelige å forutse. Dette lavtrykket var ikke varslet, og kom svært brått på. Fra omtrent ikke noe snø rundt husene det ene øyeblikket, til massive snøfonner det neste. Å komme seg ut døra på søndag morgen krevde stor kraft. ALDRI opplevd makan til omveltning av vær på kort tid! Bildene her gir ikke noe inntrykk av været mens det sto på som verst, men slik så det ut etter at det polare lavtrykket hadde brent ut.

For øvrig en tung periode for rådyrene nå. De tre dyrene som har holdt til i nærområdet i hele vinter, også jevnlig i hagen, sliter med å finne mat. På innmarka prøver de å grave seg ned til noe spiselig, og som bildene viser blir det mye tråkking og graving. Bedre stilt for topp- og granmeisa som nyter godt av at gode mennesker forsyner dem med mat. Og kråka klarer seg også.

Førjulstur til Nerskogen

Tradisjon tro ble det en desembertur til en eller annen destinasjon i Trøndelag, denne gang til Rennebudelen av Nerskogen. Her gir en blanding av furuskog, myrer og fjell ypperlig anledning til turer og utforskning av hva nærnaturen kan by på. Naturen går på lavbluss no, men det er jo alltids noe å oppleve. Første fuglen som ble observert var en hønsehauk, og ellers var det nokså stor aktivitet på en foringsplass ved hytta. Spettmeis, granmeis, blå- og kjøttmeis dominerte, men det slang også innom bl.a en nøtteskrike og en trekryper. Og et ekorn hadde fast tilhold. På isen i en liten bekk fant vi spor etter det jeg mener er en vannrikse. Regner med at den dro raskt videre mot sør, på leting etter åpne bekkefar. Det var lite med det på Nerskogen.

Det ble flere fjellturer i nærområdet, med lek på stålis på små tjern og vardebesøk med storslått utsikt mot skog og fjell. Lite snø og hardspekt bakke gjorde det enkelt å ferdes over alt. Sol fra skyfri himmel hele helgen, og moderat kaldt.