
Sula fyr står på øyas høyeste punkt, og er en sentral plass for fugleobservasjoner på havet.
Sula rula i år også! Årets oktobertur var den åttende i rekken av gutter på tur i havgapet. Det hersker ingen tvil om hva som er hovedtema for disse turene. Det er fugl opp og fugl i mente fra soloppgang til solnedgang. Etter solnedgang er det Mattis-spill, til dels med høy temperatur og med varierende innslag av mer eller mindre vellykket juks. Undertegnede havnet for øvrig i år for første gang i historien på pallen, med en delt 3. plass. Men min hederlige plassering måtte selvfølgelig bli anket! Om anken blir tatt til følge gjenstår å se – saksbehandlingen tar visst et år..
Men – det er altså fugl det hovedsakelig dreier seg om. Hvert år fremkommer ønsker og håp om at nye sjeldne arter skal dukke opp fra øst eller vest. Vestlige arter, f.eks amerikanske, kan komme med kraftige vestavinder over havet, mens mange av de østlige er fugler som av en eller annen grunn har trekt i feil retning, og som til slutt kan havne på «den ytterste nøgne ø». Sistnevnte er vanligst forekommende på Sula, og her er 2 eksempler på slike arter som dukket opp denne høsten.

Fuglekongesanger - ny art for Sula. Det var mange som fikk seg en skikkelig trimøkt når alarmen gikk om denne eksklusiviteten!

Gulbrynsangeren er en nær slektning av, og nokså lik fuglekongesangeren. Dette er en art som pleier dukke opp hver høst, men aldri i så stort antall som i år.
Det skal mye til at det klaffer med finvær under oppholdene på Sula. Det er nok betydelig større sjanse for ruskevær, og da er det bare å innrette seg som best en kan. For å si det enkelt – vi håper på moderate sørøstlige vinder, men får som regel sterke sørvestlige…

Sjøbuer kan være gode å ha. Fra v. Jon Helle, Erik Bangjord, undertegnede, samt far og sønn Søraker. Foto: Ståle Prestøy
Mye fugl, men ikke bare fugl. Sulaturene innebefatter også kontakt med lokalbefolkningen, blant annet har lørdagskaffe på butikken i alle år vært et høydepunkt. Kaffe og vaffel for en billig penge. Og pengene slippes – ikke på sparegrisen, men på sparefyret som seg hør og bør i havgapet (sees i nedre billedkant).

Lørdagskaffeslabberas. Fra v. Krokan d.y, Krokan d.e, Sulageneral Hellandsjø, langlinse-eier Helle og livsnyter Woldvik.
Til slutt et bilde av en som muligens kunne vært lansert som kandidat til årets Sulværing. Han så ut til å trives godt i selbuvottene til Krokan d.e! Sistnevnte har ofte piggene ute under Mattisturneringene, men her har han møtt sin overmann i så måte. Og han spiller ikke Mattis en gang…

Årets Sulværing 2011?