Tag Archive: fugleobservasjoner


Blåstjertstjert-red

Blåstjert ringmerkes

En, to, med den tredje skal det skje! Det måtte til to bom for meg, før jeg fikk min første BLÅSTJERT. Og hvor ellers enn på Sula? Det skjedde på morgenen den 21. september. Klassisk melding fra «Ringenes herre», Knut H, som ved nettfangst av spesielt interessante fuglearter sender ut en kort melding til feltobservatørene om artsnavn, etterfulgt av «rm nu». Det betyr ringmerkes nu, og  i dette tilfellet var meldingen «blåstjert rm nu». Jeg trodde det var en spøk, men jeg vet jo at slikt spøker man ikke med i fuglemiljøet. Altså: Min første og Trøndelag og Sulas 3. blåstjert var i boks!

En vakker fugl, normalt hjemmehørende langt øst for oss, og som jeg gjerne spanderer et bilde til av, tatt like før frislipp:

Blåstjert-2-red

Ikke bare stjerten som er dekorativ…

Med denne pangstarten på årets Sulaperiode, tenkte vel både jeg og flere med meg, at toppen ble nådd tidlig i år. Så feil kan man ta! De neste dagene bare rullet det på med ornitologiske lekkerbiskner – hør bare: Rosenstær, tartarpiplerke, sibirpiplerke, blekbrynsanger, asiasvartstrupe…. Og så ble det til og med en art som med god margin toppet blåstjerten! En anonym liten sanger, brun av farge, lys under. Ikke så dekorativ som blåstjerten, men uhyre eksklusiv for våre områder – faktisk ingen observasjoner i Trøndelagsfylkene til nå, og bare 4-5 funn i Norge som helhet! En EIKESANGER gikk i nettet etter en noen timers intens kikkertspaning. Det vil si: Det er temmelig sikkert en eikesanger, men skillet mot den svært nærstående furusangeren er så marginalt at det må DNA-analyse til for å fastslå art med sikkerhet. De to artene var tidligere en og samme, nemlig bonellisanger. Sulagjengen venter i spenning…. Jeg må rimeligvis spandere noen bilder av eikesangeren og, til tross for at bildene av fuglen i vill tilstand er fjernt fra å kalles blinkskudd. Liten brun fugl på kjapp matleting høyt over bakken innbyr ikke til det…

Furusangersøk-red

Eikesangersøk – intenst og spennende mens det pågår!

Furusanger-1 copy

Og her er den….

Furusanger-5

Eikesanger snapper fluer i furukronene.

Og her er eikesangeren under «kontrollerte» forhold. Det viktigste feltskillet mellom furu- og eikesanger er lokkelyden, som vi dessverre ikke hørte, men også forholdet mellom svingfjær nr. 2 og 5/6 er et viktig artskjennetegn, derfor en noe utspilt vinge her. De er altså svært nære slektninger de to artene.

Furusanger-vinge-4-red

Skånsom behandling er viktig!

Nok nå av ekstreme sjeldenheter! Det vil si – jeg tar med et bilde av den unge rosenstæren midt i Sulabebyggelsen. Rimelig eksklusiv den og.

Lirypa, eller smølarypa som kystrypene i Møre/Trøndelag også benevnes, er ikke eksklusiv. Sulapopulasjonen er ikke stor, men 11 fugler ble sett i år, og det tror jeg er rekordnotering. Bildet under ble det første for meg av den arten, på Sula. Spesielt arti når jeg fikk med fyret i bakgrunnen….

Rosenstær-2-red

Ung rosenstær.

Lirype-fyret-1-red

«Sularypa»

Jeg runder av med noen stemningsbilder fra årets Sulatur, som definitivt må kalles en ubetinget suksess, både med bakgrunn i det store antallet eksklusive fuglearter, kitschige soloppganger, ditto -nedganger, kvelder med stjernedryss og nordlys, og ikke minst en humørfylt gjeng, som til og med tåler å tape i kortspill…..

Senilkameratene-red

Humørfylt dialog mellom modne menn i sin beste alder….

Sula-fyr-morgenrøde-red

Morgerøde ved Sula fyr.

Nordlys-stjerner-red

Nordlys og stjernehimmel over Sula.

August 2016: Tilleggsinfo når det gjelder eike-/furusanger. DNA-analyser viste at den ekskusive Sulagjesten var en eikesanger 🙂 

 

Reklamer

Sula rula!

Sula fyr står på øyas høyeste punkt, og er en sentral plass for fugleobservasjoner på havet.

Sula rula i år også! Årets oktobertur var den åttende i rekken av gutter på tur i havgapet. Det hersker ingen tvil om hva som er hovedtema for disse turene. Det er fugl opp og fugl i mente fra soloppgang til solnedgang. Etter solnedgang er det Mattis-spill, til dels med høy temperatur og med varierende innslag av mer eller mindre vellykket juks. Undertegnede havnet for øvrig i år for første gang i historien på pallen, med en delt 3. plass. Men min hederlige plassering måtte selvfølgelig bli anket! Om anken blir tatt til følge gjenstår å se – saksbehandlingen tar visst et år..

Men – det er altså fugl det hovedsakelig dreier seg om. Hvert år fremkommer ønsker og håp om at nye sjeldne arter skal dukke opp fra øst eller vest. Vestlige arter, f.eks amerikanske, kan komme med kraftige vestavinder over havet, mens mange av de østlige er fugler som av en eller annen grunn har trekt i feil retning, og som til slutt kan havne på «den ytterste nøgne ø». Sistnevnte er vanligst forekommende på Sula, og her er 2 eksempler på slike arter som dukket opp denne høsten.

Fuglekongesanger - ny art for Sula. Det var mange som fikk seg en skikkelig trimøkt når alarmen gikk om denne eksklusiviteten!

Gulbrynsangeren er en nær slektning av, og nokså lik fuglekongesangeren. Dette er en art som pleier dukke opp hver høst, men aldri i så stort antall som i år.

Det skal mye til at det klaffer med finvær under oppholdene på Sula. Det er nok betydelig større sjanse for ruskevær, og da er det bare å innrette seg som best en kan. For å si det enkelt – vi håper på moderate sørøstlige vinder, men får som regel sterke sørvestlige…

Sjøbuer kan være gode å ha. Fra v. Jon Helle, Erik Bangjord, undertegnede, samt far og sønn Søraker. Foto: Ståle Prestøy

Mye fugl, men ikke bare fugl. Sulaturene innebefatter også kontakt med lokalbefolkningen, blant annet har lørdagskaffe på butikken i alle år vært et høydepunkt. Kaffe og vaffel for en billig penge. Og pengene slippes – ikke på sparegrisen, men på sparefyret som seg hør og bør i havgapet (sees i nedre billedkant).

Lørdagskaffeslabberas. Fra v. Krokan d.y, Krokan d.e, Sulageneral Hellandsjø, langlinse-eier Helle og livsnyter Woldvik.

Til slutt et bilde av en som muligens kunne vært lansert som kandidat til årets Sulværing. Han så ut til å trives godt i selbuvottene til Krokan d.e! Sistnevnte har ofte piggene ute under Mattisturneringene, men her har han møtt sin overmann i så måte. Og han spiller ikke Mattis en gang…

Årets Sulværing 2011?