Vær og fugl tidlig i november

Et knippe bilder fra de første 3 dagene i november 2022. På morgenen på månedens første dag lå det tett tåke et godt stykke utover dagen i de lavereliggende deler av Melhus og Leinstrand. Bildene av tåkehavet er tatt fra Uståsen/Kattem, der det er god utsikt mot sør. Spennende å jobbe med dette værfenomenet. Deler av dagen den 2. november ble brukt til å lete etter en rødtoppfuglekonge som ble funnet på Gimse i Melhus av Eirik Spets. Ny art for Trøndelag, verd å bruke noen timer på. Den ble ikke funnet, men det ble da noen bilder av den vanlige fuglekongen, samt en uvanlig sen gransanger. Blåtimebildene er tatt på morgenen samme dag, en «straight» variant, og en litt mer «kreativ». Det nest siste bilde er tatt under en kveldstur til Rønningen, i mørke og på frihånd – en litt malerisk effekt, kanskje…. Det siste bildet er tatt på morgenen den 3. november – en morgen der østhimmelen var et skue i skarpe rødfarger. Jeg har hatt en tendens til å være litt for sein i slike situasjoner, men her lyktes jeg bra. Det himmelske showet varte vel et kvarters tid.

Kongen tok telling!

Liten fugl nede for telling…

Altså – ikke Haraldkongen da, men fuglekongen måtte ha en time-out i morgentimene i dag. Under frokosten ble freden avbrutt av et dunk i stueruta. Utenfor på terassen satt et noe medtatt eksemplar av Norges minste fugl, og prøvde å ta seg igjen. Umiddelbart syntes jeg prognosen så heller dårlig ut, der den satt med  med lukkede øyne, hengende vinger og nebbet pekende oppover. Fuglen fikk sitte i ro en stund, men så tok jeg den opp, holdt den i hånda og sa at det var dumt å fly rett inn i vindusruta på den måten der. Smått om senn begynte den å kvikne til. Øynene åpnet seg og den begynte å vise interesse for omgivelsene igjen. Jeg satt den forsiktig på ei tujagrein, og rakk å ta noen få bilder før den forsvant inn i greinverket. Litt senere ble den også observert i et annet tre, ivrig på leting etter insekter.

Fuglekongen klarte seg altså bra etter det ublide møtet med stuevinduet. Og jeg fikk noe som, tross alt, ble et hyggelig møte med den lille tassen. Og noen bilder av en art som ellers ikke er så enkel å få bilder av, aktiv som den som oftest er på leting etter mat i trekronene.

Formen er stigende, og det er like før den lille fuglen forsvinner inn blant tujagreinene.

Også fuglekongen har fin pynt på hodet…