Kyst og skog – to dager, to fuglearter

En flokk med fjæreplytt på Uthaug, ytterst på Trøndelagskysten den ene dagen (14. februar) og to kommuniserende grønnspetter i Estenstadmarkas skoger dagen etter. To fine naturopplevelser. Fjæreplyttene var urolige og fløy stadig fram og tilbake, men landet innimellom kortvarig på en stor stein i fjæra. De to grønnspettene var derimot veldig rolige. De hadde tilhold i hver sin grantopp, og kommuniserte jevnlig med hverandre – både høylytt og lavmælt. Det var ikke et par, som jeg trodde første, men to hunnfugler. Jeg sto og bivånet og fotograferte dem en halv times tid, bare 30 meter fra en sti som var sterkt trafikkert med folk og hunder. Spettene hadde nok med sitt og brydde seg ikke – verken om meg eller folk og dyr.

Vær og fugl

Bilder fra to fototurer i januar, henholdsvis 19. (nærområdet Leinstrand) og 21. (Ørlandet). Første dato var det kraftig vind og snøfokk, men med noen rolige stunder innimellom. Motivene fra den datoen er Leinstrand kirke, etter min mening en av kommunens flottest opplyste kirker, samt en enslig, storvokst alm i snøkavet i Svartdalen, mitt nærturområde. Resten av bildene er tatt på Ørlandet, nærmere bestemt fra Uthaug molo – en yndet plass for å kikke på, og fotografere fugl og havnatur. Jeg og flere med meg ble lokket dit av ei sjelden måke som ble observert dagen før, altså 20. januar. På en dag med sterk vestavind. Håpet om at fuglen var der dagen etter ble mindre og mindre etter hvert som jeg nærmet meg Ørlandet. Vinden hadde avtatt til en lett bris den dagen. Og rosenmåke var dratt langt til havs igjen. Men – det er aldri forgjeves med noen timers opphold på moloen på Uthaug. Det er alltids fugler og andre motiver å fotografere. Og, ikke minst, det er sosialt når mange andre er der i samme ærend. Det kom til og med folk fra Stavanger, med håp om å få sett rosenmåke. Men den gang ei…

Vinterfugler

Rett og slett et knippe fuglebilder, samtlige tatt i dagene 4 – 6 desember. En skikkelig kald periode, der fuglene har full fokus på å skaffe nok næring. Blandingsflokken med gråspurv og pilfink er tatt ved mølla på Byneset, gulspurvene likeså. Sistnevnte beitet på spillkorn i veikanten, og fløy opp hver gang det passerte ei bil. En får tru at det ble mer tilførsel av energi enn forbruk gjennom stadige oppflukter. Fjæreplytten beitet alene i den smale strandsonen mellom vei og sjø på Frøset. Den ble ikke forstyrret av trafikken. Dvergdykkeren på Skansen brydde seg heller ikke nevneverdig med passerende tog og mennesker, der den fisket i kanalen ved svingbrua. Sidensvansene er kronisk urolige, selv om det ikke er noen form for forstyrrelser. Det er vel bare sånn de er, de svinsende svansene…