Gjensyn med Tautra

På 1970-tallet var Tautra et hyppig turmål for meg og kamerater med samme interesse som meg, nemlig fugl. Den gang da tok vi rutebåten fra Namsos Dampskipsselskap, fra Skansen i Trondheim til Frosta, og derfra en kort tur med «melkebåten» til Tautra. Vi etablerte teltleir blant skog og buskas, og brukte den som utgangspunkt for turer til de ulike fuglelokalitetene på øya. Og fugle-/naturinteressen har blitt med videre inn i mer moderne tider. Nå er framkomstmiddelet bil, og overnattingen skjer i litt mer bekveme former. Men fortsatt telles og fotograferes fugl, og øya har fortsatt stor betydning som trekk- og overvintringsområde for mange arter. Antallet hekkende fugl har dessverre gått dramatisk tilbake de senere årene, av mange ulike årsaker som jeg ikke skal komme innpå her. For eksempel hekket det ærfugl under omtrent hver en einerbusk på 70-tallet. I dag det bare et fåtall igjen som hekker. Trist utvikling, men – uansett – her er et knippe bilder fra et par dager tidlig i oktober. Hovedmotivasjonen for turen nå var at en hann av en sjelden amerikansk and, brilleand, hadde tilhold i ei bukt ved klosterruinene på nordre del av øya. Et av bildene viser denne sjeldenheten. Noen korte kommentarer ligger til hvert av bildene.

Pikla linnumaja – Fuglehuset

Utsikt rett ut i Østersjøen fra terassen.

Egentlig er det lenge siden jeg lovte meg selv å legge ut noen bilder fra et fugleområde sør i Estland, hvor vi tilbrakte noen dager sommeren 2015. Men nå ble det. På tide, ja, men det er jo ikke noe stress…

Dette er mest å betrakte som et lite minnealbum for meg selv, men det kan jo også være et tips til fugleinteresserte på reise i Estland. For makan til fuglelokalitet! Eller fuglelokaliteter, mer rett, for det er en stor variasjon av naturtyper innenfor dette området. Og det betyr et rikt fugleliv, med mange både arter og individer. Vi leide Fuglehuset et par dager i juli, normalt ei rolig tid for fuglene, bortsett fra de som fortsatt forer unger. Og det var det flere arter som gjorde, bl.a trostesanger, rørsanger, rosenfink og gulerle.

Sørlig gulerle klar for levering av mat til sultne unger.

Hvor ligger så dette paradiset av et fugleområde? Jo – kjør 28 km sørover fra Pärnu, langs den estiske vestkysten. Ta til høyre, og passer først en liten morenerygg med gammel furuskog. Vel gjennom skogen (det er snakk om kort distanse), åpner det seg et kulturlandskap med noen få gårdsbruk, beiteområder for både hest og storfe, kanaler med tett sivvegetasjon, større sivområder, og noen små ferskvann hist og her. Og utenfor det igjen, den grunne Østersjøen, med strender, tang- og tarevoller. Makan til variasjon, og grunnlag for et rikt fugleliv!

Siv- og beiteområder med Fuglehuset i bakgrunnen.

Beiteland for hester og leveområder for fugl.

Innimellom finnes små ferskvann omkranset av tett sivvegetasjon.

Og der kunne man treffe på fiskende egretthegrer f.eks.

Tar med noen sitater og facts fra feltnotatene mine, etter å ha studert fuglelivet i en rimelig kort periode mellom ettermiddagen 13/7 og morgenen 15/7 – sommeren 2015 altså:

«Fantastisk fugleområde med hav/strand/beiteenger med kyr og hester og mindre ferskvann innimellom». Jeg observerte i alt 72 arter på den korte tiden, flere for meg svært så eksklusive arter – hør bare: Egretthegre, isfugl, rovterne (beitende rett ut for Fuglehuset!), svartterne, vannrikse, myrrikse, åkerrikse, lerkefalk, skjeggmeis, rosenfink, gresshoppesanger, sumpsanger, trostesanger…. Listen kunne vært enda lengre. En tur i dette området i mai eller juni måned, vil by på et mylder av syngende fugl. Og det med supre fotomuligheter! Den korte tiden vi var der, gjorde at det ble for lite tid til spesifikk fuglefotografering, men noe arter ble det jo, noe som fremgår av innlegget. Hit skal jeg tilbake!

Skjeggmeis

Rørsanger og rørsangerskygge

Jaktende lerkefalk og forskremt stær på sen kveldstid.

Til dem som måtte være interessert i et besøk i dette fantastiske området, her er noe kontaktinfo, hentet fra et postkort som vi tilfeldigvis fant i en turistinformasjon i Pärnu:

Nettsted: http://www.pikla.ee. Dessverre er det kun estisk tekst her, men Fuglehuset har 6 rom i 1.etg, og en egen 2-roms leilighet i 2.etg. Alle rom har bad/toalett. Sauna og grillplass med flott havutsikt. Det går bra å henvende seg på engelsk,

e-post: pikla.linnumaja@gmail.com

tlf: + 372 5887 6655

Havørn ved Østersjøen, tatt fra terassen til Fuglehuset….

 

 

Kuhegre på feil sted, eller…..?

Har du kuhegre, har du ku…

Med henvisning til forrige innlegg, her er et utdypende svar: Kuhegra er feil – i den forstand at den normalt ikke skal være på våre breddegrader, verken på denne eller andre tider av året. Den skal være hundrevis av mil lengre sør i Europa, og har kommet skikkelig på avveie her. Tydeligvis et av forholdsvis mange tilfeller av «feilnavigering» i fugleverdenen. Det er altså ikke feil at den har navigert seg opp på ryggen til kua – for øvrig til fotografenes store begeistring. For det er nok ikke så uvanlig adferd for denne lille hegrearten, som er sterkt knyttet til beiteområder med bufe. Men for trønderkua var det nok en ny og uvant opplevelse, og den gjorde flere byks med hodet mot hegra for å få den bort. Spørs om det klødde på ryggen…

Kuhegra er normalt, det som i fuglebøkene benevnes som en korttrekker. Det vil si at den stort sett forflytter seg innenfor det som er dens normale leveområder, som er i Sør-Europa, hovedsakelig land rundt Middelhavet. Kuhegrer har også «feilnavigert» seg til Trøndelag ved noen flere anledninger de senere årene, senest til Tydal i fjor.  Jeg fikk ikke med meg noen av de andre besøkene, så fuglen på Inderøya ble en ny norgesart for meg, nr. 307 i rekken (holder tellingen der, må vite). En morsom og spesiell opplevelse for oss fugleinteresserte, men så spørs det hvordan det går med hegra da. Kyrne skal jo på båsen nokså snart nå. Og det stunder mot vinter. Vi får håpe den snarest tar til vingene og returnerer til varmere strøk igjen. Så har den fått testet ut hvordan det er å være langtrekker…. Uansett – kuhegrebesøket ble behørig fotodokumentert, både av meg selv og mange andre i løpet av den uka den har gjestet gården på Inderøy. Og den var der i dag også, i følge Artsobservasjoner. For øvrig veldig hyggelige og imøtekommende folk på gården med den eksklusive gjesten, til tross for den store tilstrømningen av fugleentusiaster.

I min etter hvert lange «karriere» som fuglevenn, rangerer opplevelsen med kuhegra på Inderøy svært høyt. Ja, en klar kandidat til topplasseringen!

Ikke noe rart kua er nyskjerrig….

Farefulle omgivelser, men hegra trippet uanfektet rundt og plukket mark og andre småkryp.

Nærmøte mellom ku og kuhegre.