Tag Archive: ærfugl


Praktærfuglsafari

I går, 6.april 2022, var planen litt jobbing og en påfølgende skitur i marka. Vinter på nytt, med snøbyger og solgløtt, gjorde ski aktuelt igjen. Men slik ble det ikke. På sparket bestemte jeg meg for å ta en tur til Hommelvik for å se om jeg fant praktærfuglen som hadde vært der en stund. Hadde vært moro å fått oppdatert et meget slunkent bildearkiv hva gjelder praktærfugl, særlig den voksne hannfuglen, slik som den i Hommelvik. Som på sparket tenkt, på sparket gjort. Buss fra Kattem til Ranheim, overgang til Stjørdalsbuss og vipps – Hommelvik etter ca 1t og 20 min. Pris kr 42 er ingen ting å si på. Mye buss for penga. Og mer miljøvennlig enn bila. Så ble det apostlenes hester på gammel jernbanetracé til Flatholman i Muruvik. Flere større og mindre ærfuglflokker på denne strekningen, så da var det bare å lete. Selv om praktærfuglhannen er nokså karakteristisk med sitt fargerike hode og nebb er det jaggu ikke lett å ta den ut på lang avstand blant hundrevis av ærfugl. Jeg fant den på lang avstand etter hvert, med bilder som så vidt holder som dokumentasjon som resultat. Men jeg hadde no i hvert fall sett den. På retur kikket jeg gjennom og fotograferte noen litt mindre flokker som lå forholdsvis nært land. Og da støtte jeg faktisk på den igjen. Og da fikk jeg bilder av en litt annen kaliber enn de jeg hadde. Stor glede, turen var berget. Det vil si – det er uansett, praktærfugl eller ikke, en fascinerende naturopplevelse å bivåne tette flokker med ærfugl på matsøk. De opererer svært så tett og kompakt, er i stadig bevegelse og kommer med mange rare lyder. Klikk på bildene for stort format.

Aprilbilder

Passer vel å runde av april måned med et knippe naturbilder. Typisk nok ble det en værmessig variert måned, med en gjennomgående sur vind fra nordvest, i styrke varierende fra bris til sterk kuling. Tidvis en del nedbør, med både regn, sludd, snø og hagl. Et par tordenskrall ble også notert. Men – tross generelt dårlig og kaldt vær, våren er klart i anmarsj. Som bildene viser, både natt- og dagsommerfugler er på plass når forholdene ligger til rette. Tidlig blomstrende planter er også i gang, tidvis nedsnødd, som seg hør og bør i april. Kurtiserende ærfugl får stå som eksempel på at fuglenes forberedelse til hekkesesongen er i full gang. Og så kommer det vel flere trekkfugler når vi når mai. Forhåpentligvis med litt varmere vær…

I forrige innlegg skrev jeg om fugler som sliter i motgang av ulike årsaker. Jeg nevnte blant annet egne opplevelser med ærfugl på Munkholmen, hvor mange reir blir forlatt på grunn av forstyrrelser. For noen dager siden tok jeg en tur ut til denne historiske holmen rett utenfor Trondheim by, for en rask sjekk av status for ærfuglene der. Jeg skjønte vel fort tegninga når jeg så 5-6 hunnfugler liggende på sjøen et stykke ut. Og ganske riktig – en runde på de aktuelle hekkestedene viste flere tomme reir og kråkespiste egg. Et lyspunkt var det likevel at det lå en hunn og ruget på sine egg, heldigvis ganske bra i skjul og et lite stykke fra den mye brukte stien.

Men altså – jeg fikk vel bare en bekreftelse på det jeg antok når jeg dro ut. Den lille ærfuglpopulasjonen på Munkholmen sliter, i likhet med ærfuglene i Trondheimsfjorden generelt. For øvrig – når jeg viser bildet av den rugende ærfuglhunnen nedenfor, må jeg ile til med å understreke at det er tatt på godt hold og croppet en god del. Fuglen tok ikke notis av min lille fotoseanse, som besto av å ta 2 kjappe bilder. Krysser fingrene for at i alle fall den lykkes med årets hekking….

I samme slengen tar jeg med at det her om dagen kom melding om at vipeunger er observert på jordene ved Tonstadkrysset utenfor Trondheim, jfr. innlegget «Vipa sliter…». Så da har i hvert fall et av vipeparene lyktes så langt. Bra!

Ærfuglegg-kråkespist-red

Nedtur 😦 Ærfuglegg trolig spist av kråke.

Ærfugl-rugende-Munkh-red

Og en aldri så liten opptur 🙂 En rugende ærfuglhunn på Munkholmen.

Flere fugler i fare

Jeg hadde ikke før skrevet innlegget om vipa og andre fugler i kulturlandskapet som sliter (se «Vipa sliter, men lyspunkt finnes…»), før det et par dager etter kunne leses 2 reportasjer i Adresseavisen om andre fuglearter i sterk tilbakegang, og om nye gifter i naturen.

Her var det fokus på ærfuglene i Trondheimsfjorden i en sak, og nye giftstoffer funnet i kongeørnegg i en annen. Svært trist lesning for alle som er glade i naturen, og som vet hvor mye et friskt og intakt naturmiljø betyr, både for oss mennesker og for Jorda som helhet.

Når det gjelder rovfugl, så har det for mange arters vedkommende vært en positiv utvikling etter at en del giftstoffer ble forbudt (bl.a DDT). Men i følge seniorforsker Torgeir Nygård ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er det nå påvist nye miljøskadelige stoffer i egg fra kongeørn. Det er ennå usikkert hvilken effekt de nye fluorholdige stoffene har, men forskerne er bekymret, også med tanke på at eventuelle skadeeffekter av giftstoffene kommer i tillegg til andre truselfaktorer for kongeørnen (dårligere tilgang på mat som rype og hare m.m.). Forskning tyder på at denne arten er mer utsatt for enkelte miljøgifter enn andre rovfugler. Og giftstoffer i naturen varer lenge! Fortsatt finnes spor av DDT i rovfuglegg, 40 år etter at giftstoffet ble forbudt i Norge. En får krysse fingrene for at de nye stoffene ikke er så giftige som fryktet, og at den majestetiske ørnen fortsatt kan herske i luftrommet og trone stolt i tretoppene….

DSC_7403-red

Ung kongeørn i tørrgadd – en stor opplevelse å være tett på!

Og, som om det ikke var nok med dårlige nyheter om vipa og kongeørnen, kom også nyheten om en dramatisk reduksjon av ærfugl i Trondheimsfjorden. Tellinger har vist at nesten 90 % av ærfuglebestanden er borte på kyststrekningen mellom Midt-Norge og Lofoten. En dyster utvikling for denne arten også. I følge seniorforsker Håkon Lorentsen ved NINA er både menneskers (og hunders) ferdsel i hekkeområdene en viktig årsak. Dette har jeg selv fått bekreftet fra Munkholmen, hvor flere ærfuglpar hekker årvisst. Jeg har sett hvordan ærfugler som ligger og ruger tett inntil stier, forlater reirene når folk blir for nærgående. Det går ofte bra om man går raskt forbi, men å gå helt inntil og prøve å klappe på dem (!), som jeg også har sett, blir for mye for den rugende hunnen. I neste omgang er det da fritt frem for kråker og andre predatorer å forsyne seg av egg eller unger. Også kvalitet og næringsinnhold i blåskjell, som følge av økt sjøtemperatur, kan være en viktig årsak til den drastiske tilbakegangen i ærfuglbestanden.

Til overmål sliter også andre kysttilknyttede arter kraftig. Verst stilt er lomvien, som har gått tilbake med 99 % siden tidlig på 80-tallet, og krykkja med en tilbakegang på 70 %. Her er nok igjen menneskelig virksomhet en viktig årsak til tilbakegangen, blant annet drukning i fiskegarn (lomvi og andre dykkende arter) og oljeutslipp. Matmangel er en annen og meget viktig faktor, og som også kan bunne i menneskelig virksomhet, bl.a overfiske (eller bifangst og dumping) av de viktigste matfiskene som brisling, lodde, tobis m.m. Endringer i sjøtemperaturen kan også resultere i at forholdet mellom ulike fiskeslag endres i ugunstig retning.

Fortsetter tilbakegangen for kongeørn, ærfugl. lomvi, krykkje og flere andre fuglearter som er sensitive for bl.a menneskelig virksomhet og klimaendringer, kan de i verste fall forsvinne helt fra norsk natur.  Og da har vi som har hatt nærkontakt med disse fuglene bare bildene å trøste oss med….

DSC_7222-red

Det går motstrøms for ærfuglene…

DSC_7203-red

Ærfugl og menneskelig ferdsel går ikke bestandig i hop…

DSC_8304-red

Er det takk og farvel til lomvien om noen år??

IMG_6721-red

Trange tider og lite unger for krykkja.

DSC_0180-red

Og krykkja roper ut: Menneske – slutt å ødelegge naturen!!