Category: Flora


Rokset-ØLeirf-kveldssol-red

Enda bladløs lauvskog ved Nidelva.

Det går nok ennå en tid før lauvtrærne begynner å produsere bladverk. Det meste går fortsatt i grått og brunt, som bildet over viser, tatt fra Øvre Leirfoss retning sør en av de siste dagene i april. Den varme kveldssola og truende skyer gir likevel kantskogen ved Nidelva en viss «spenst».

Men – dette skal egentlig handle om et bestemt lauvtreslag, selja. I likhet med de andre lauvtreslagene har den heller ikke fått blad enda, men den blomstrer imidlertid nå. Gule «gåsunger» setter farge på greinverket, og lokker til seg både småfugler, humler og tidlige sommerfugler. Selja byder for tiden raust på protein- og karbohydratrik kost, til glede for for eksempel blåmeisparet og jordhumla på bildene under. Selja er særbu, det vil si at trærne har enten bare hannblomster eller bare hunnblomster. «Gåsungene» er hannrakler, tett bevokst med gule støvbærere. De er rike på protein, og i tillegg har treet sørget for en liten dose med nektar ved hver støvbærer, alt dette snæx for nåoppvåkne humler f.eks. Og humlene takker for maten ved å frakte pollen fra hanntrærne over til raklene på hunntrærne. Fiffig innrettet samarbeid som har eksistert i millioner av år!

Facts i forbindelse med denne saken er for øvrig delvis hentet fra Tor Bollingmo´s rykende ferske humlebok (Norges humler med Humleskolen), en lærerik innføring i humlenes verden, krydret med vakre bilder av alle våre 33 arter. Anbefales!

Seljeblmstr-humle-red

«Gåsunger» og humle til gjensidig nytte.

Seljeblmstr-blåmeispar-red

For blåmeisparet er det snakk om verdifulle proteintilskudd ved inngangen til en hektisk hekkesesong.

LINSELUS!

Jeg skulle bare supplere karplanteavdelingen i arkivet med et bilde av hundekjeks, men trur du forsyne meg ikke at det dukket opp en linselus i bakgrunnen! Smått irrititerende…

Hundekjeks og linselus.

SOPPTEMBER

Sopp er in! Entusiastiske soppexperter på stand på Nordre: Fra v. Brynhild, Marte, Thyra og (såvidt) Harald.

Vi er nå inne i soppmåneden fremfor noen – av «Musserongligaen» i Trondheim så passende omdøpt til sopptember. I dag, 3. sopptember, var det soppens dag med bl.a den årlige og godt besøkte standen på Nordre. Her kunne man få gode råd om sikre matsopper, og i tillegg se et utvalg av både sopper som trygt kan spises og sopper som bør få stå… Er man ikke helt stø på soppfronten, så bør man holde seg til noen få av de sikre matsoppene, som f.eks. kantarell, matblekksopp og blek piggsopp. Årets soppsesong startet veldig tidlig, og det formelig bugner av sopp i alle former og fasonger i skog og i mark og på plener nå. Gode temperaturer og passe med nedbør har lagt forholdene godt til rette for denne svært så artsrike organismegruppen.

Her følger et bitte lite utvalg av det som kan finnes akkurat i disse dager:

Rødskrubb - en lettkjennelig og populær matsopp.

Vakker, men giftig - kjeglevokssopp.

Vorterøyksopp - matsopp kun som ung, og med hvit farge inni.

Flytting av nordgrense! Nordligste kjente funn av arten bleklodden steinsopp var tidligere Molde - nå Trondheim etter at kollega og soppentusiast Harald K. Johnsen fant den på Lerkendal (! - ikke på matta...).

Nærstudie av bleklodden steinsopp i slutten av august. Like etter ble plenen klippet...

Sopp vokser ikke bare på bakken. Her en art som trives på basis av gamle grantrær - harekjuke. En sjelden og rødlistet art som jeg nylig fant bare noen 100 meter fra hjemstedet.

Definitivt oransje!

Den trives på «sjit & pess»…

.. denne knalloransje soppen som kalles for oransje elgbeger. Altså – den vokser på mer eller mindre nedbrutte ekskrementer av elg og andre hjortedyr. Eller på steder der dyr har urinert. Sært kanskje, men det blir ikke så stor konkuranse fra andre organismer på slike steder. Denne sopparten er vanligst i de sydligere deler av landet, men vokser spredt også lenger nord. Akkurat i år er det etter sigende mye av den også her i Trøndelag. Jeg har aldri funnet den tidligere, etter det jeg kan huske, men dumpet over den under en jobbtur til Selbu nylig. På elgsjit må vite. Og her er et bilde av det som sikkert godt kan brukes som norsk standard for fargen oransje….

Foto & copyright: Terje O. Nordvik

Sjelden orkidé

I forbindelse med lav- og mosekurset i Bø vanket det også noen andre naturopplevelser enn moser og lav…

Takk for eksempel til Ola Nordsteien, stud. ornitologi ved Høgskolen i Telemark, for tips og guiding til ringanda som fant det for godt å gjeste Telemark i noen dager, akkurat mens jeg var på kurs. Flaks.

Det ble ingen bilder av den dessverre. Men derimot ble det bilder i forbindelse med et av de andre høydepunktene under kursoppholdet. Orkidéen søstermarihånd har sin hovedforkomst i Norge nettopp i Telemark. En av vokseplassene viste seg å være bare et kvarters kjøring fra Bø. Sammen med et knippe medstudenter ble det en kveldsekskursjon til lokaliteten. En flott opplevelse og en meget fotogen plante!

Søstermarihånda trives best på grunnlendt kulturmark uten for mye konkuranse fra andre arter.

I følge litteraturen blomstrer den i overgangen mai, juni, så den var nok forholdsvis tidlig ute på denne lokaliteten.

Bl.a opphør av beite og slått har resultert i at søstermarihånd er plassert som sårbar (VU) på den norske rødlista.

Ny sveis og blåveis!

Et hyggelig familiebesøk i Stjørdal resulterte i Breviksveis til Brevikpris og mange blåveisknipper…

En knallgod kombinasjon av hygge og nytte ble resultatet av et (dessverre litt for sjeldent..) familiært treff på Stjørdal nylig. Ikke bare ble det servering og hyggelig prat/mimring, men i tillegg ble det både vårklipp v. stjørdalsfrisør fremfor noen gjennom to mannsaldre, Leif Brevik, og det ble en guidet befaring til en kjempefin blåveislokalitet ved golfbanen. En sjekk på flere tradisjonelle lokaliteter i trondheimsområdet gav ingen blomstring, ihverfall ikke for ei uke siden. På Stjørdal derimot bugnet det av nyutsprungne skjønnheter! Et par bilder fra lokaliteten følger under. Takk til Leif for både vårklipp og guiding til vårblomster!

Like vakre er de hver vår - blåveisene...

.. og bildearkivet må oppdateres hver gang..

Velkommen…

… til de første vårplantene! Hestehoven har ligget med ferdigdannede knopper hele vinteren, og nå titter de gule plantene som små soler opp av grå grus. Og sprenger seg med stor kraft og vilje gjennom søppel av ymse slag som årvisst dukker frem når snøen forsvinner.  De andre vårplantene er også rett rundt hjørnet. Men – april er kjent som en lunefull måned, og vinteren har mange ganger vist at den kan slå tilbake for fullt. Det er imidlertid ingen tvil om at hestehoven bærer bud om vår, og både mennesker og nyutfløyne fluer gleder seg…