IMG_8022-red

Festrester i kantskogen ved Nidelva.

Kveldsturen ved Øvre Leirfoss i dag ble en skikkelig nedtur. I riktig gamle dager, altså på 60- og 70-tallet, var vi en liten gjeng fugleinteresserte kompiser som ofte ferdes i dette området, som vi kalte «Sletta». En del av det var en sump, delvis trebevokst, og ellers var det frodig lauvskog med gråor og selje. Og et rikt fugleliv var det på vårparten. «Sletta» var en viktig del av utviklingen av fasinasjonen for fugler, og som enda vedvarer.

For så vidt gledelig nok, så ser området noelunde likt ut i dag. Sumpen er der fortsatt, riktignok med noe redusert areal. Og lauvskogen har utviklet seg til å bli en knall nøkkelbiotop, med mange gamle og grover or og seljer og masse døde trær på kryss og tvers. Et eldorado for både fugler og andre organismer.

Men, så var det nedturen da. Forsøpling! Flere steder i området ligger det rask og rot av ymse slag, både treverk, metallrør, metallplater og diverse annet skrap. Og en forlatt festplass, med salong, diskolys og det hele. Nitriste greier! Flotte biotoper i kanten mot Nidelva er i ferd med å bli ødelagt.

Jeg kommer til å melde fra til kommunen, så får vi håpe at rasket blir fjernet. Slik kan vi ikke ha det! Selvfølgelig er det de som har deponert søppelet som burde fjernet det, men det er det vel fåfengt å håpe på.

Noen flere bilder som dokumenterer forsøplinga ved Nidelvens bredd.

IMG_8029-red

Rask og rot ved sumpen.

IMG_8030-red

Plast, bildekk og svartsekker med allskens rask er slengt rundt.

IMG_8031-red

Og dette virker da å være industrielt avfall. I bakgrunnen dammen over Øvre Leirfoss.

For å bøte litt på det nitriste, tar jeg med et par fargeklatter fra samme tur, samme plass. En får være optimist. Det bli sikkert likar i morra….

IMG_8028-red

Maigull i full flor bak kvist og kvas.

IMG_8025-red

Skarlagen vårbeger. Rødere fins ikke i naturen.

Advertisements