Sikkert noe som skjer da, i følge gamle sagn. I hvert fall hever det seg en kuruke fra bakken.
Bildet tatt på en tidlig joggetur i går. Jeg måtte klatre litt opp i en skråning for å få månen over kyrne. Og trur du jaggu ikke den ene kua avleverte en solid dose i det jeg tok bildet. På den videre turen surret naturligvis ordet kuruke rundt i hodet. Det går an å ta en «Kulturuke» (jfr forrige innlegg) av den og, fant jeg ut. Er jo bare å kutte ut «ult». Mye enklere enn sparkstøtting.
Kuruke – ukekur – rukuke – ukkeru – krueuk – keruku – kukeru – erukku – urkuke… osv.
Dette blir siste i den her sjangeren – jeg lover!
🙂 🙂 🙂
Snakk om å være på riktig plass til riktig tid 🙂
Ja – må være et svært sjeldent motiv dette….
Ikke greitt å være ku da, når en ivrig jogger og fotograf er der i de tidlige morgentimer… Stilig bilde!!