To opplevelser fra den fasinerende fugleverdenen den siste tiden – en positiv og en negativ. Jeg tar den negative først. Jeg har i lengre tid hatt noen byduer på foringsplassen. Tidlig en morgen våknet jeg med et kraftig smell nede fra stuen. Fugl mot vinduet, var det første jeg tenkte. Og ganske riktig – ei due lå stein død på terassen, trolig med brukket nakke etter møtet med glassruta. Etter ei kort stund kom noe som jeg regner med var partneren opp på terassen, begynte å sirkulere rundt den død dua, og nappet den gjentatte ganger i nakken og hodet. Uten respons, rimeligvis. Etter hvert ble behandlingen av den døde partneren mer voldsom. Den hakket så fjæra føyk, og begynte faktisk også å kurtisere den mens den fortsatte å gå rundt på terassen. I neste øyeblikk hoppet den oppå den døde partneren og parret seg! Seansen med hardhendt behandling og parring gjentok seg flere ganger. Jeg kan ikke huske å ha sett eller hørt om slik adferd tidligere, og skal heller ikke gjøre noe forsøk på forklaring. Jeg har opplevd et par ganger at en fugl har sittet ved en død partner og tilsynelatende sørget. Men den morbide adferden som denne dua utviste må da være meget spesiell. Et par bilder fra den triste og for min del oppsiktsvekkende opplevelsen. Det er følelser i sving, også i dyreverdenen!

Duetrist-1

Bydua sirkulerer rundt sin døde partner.

Duetrist-2

Her er det hvile og fjærpuss etter flere parringer med den døde dua. Spesielt.

Og så til den positive opplevelsen fra fugleverdenen: Etter «megen møye og strev» fikk jeg min art nr. 300 på Norgeslisten sist mandag. Ei trelerke fikk den muligens noe tvilsomme æren av å bidra til min nå opphøyde status som medlem i 300+klubben. Altså 300 fuglearter eller flere i Norge. Endelig – jeg har slitt en stund for den! Og det kostet en tur til Gardermoen (med toget…). Et grustak nært flyplassen er en velkjent lokalitet for trelerka, og jeg fant den til slutt etter noen timers leting og venting. Den satt høyt til værs på en strømledning, og sang sine vakre triller. Vanligvis synger den på natta eller tidlig i grålysningen, men akkurat denne morgenen holdt den det gående til ca 10. Sikkert til ære for meg…

Vel – et par bilder som dokumenterer min art nr. 300. Definitivt ikke noen blinkskudd, men lell…

Trelerke-1-fly

Første bildet av lerka på veeeldig langt hold. Bare for å vise at vi er nært Oslo lufthavn…

 

Trelerke-2-sy

Dette er også langt hold, og en del kroppet i tillegg. Men ei syngende trelerke ble det!

 

 

 

 

 

 

Advertisements