Jeg hadde ikke før skrevet innlegget om vipa og andre fugler i kulturlandskapet som sliter (se «Vipa sliter, men lyspunkt finnes…»), før det et par dager etter kunne leses 2 reportasjer i Adresseavisen om andre fuglearter i sterk tilbakegang, og om nye gifter i naturen.

Her var det fokus på ærfuglene i Trondheimsfjorden i en sak, og nye giftstoffer funnet i kongeørnegg i en annen. Svært trist lesning for alle som er glade i naturen, og som vet hvor mye et friskt og intakt naturmiljø betyr, både for oss mennesker og for Jorda som helhet.

Når det gjelder rovfugl, så har det for mange arters vedkommende vært en positiv utvikling etter at en del giftstoffer ble forbudt (bl.a DDT). Men i følge seniorforsker Torgeir Nygård ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er det nå påvist nye miljøskadelige stoffer i egg fra kongeørn. Det er ennå usikkert hvilken effekt de nye fluorholdige stoffene har, men forskerne er bekymret, også med tanke på at eventuelle skadeeffekter av giftstoffene kommer i tillegg til andre truselfaktorer for kongeørnen (dårligere tilgang på mat som rype og hare m.m.). Forskning tyder på at denne arten er mer utsatt for enkelte miljøgifter enn andre rovfugler. Og giftstoffer i naturen varer lenge! Fortsatt finnes spor av DDT i rovfuglegg, 40 år etter at giftstoffet ble forbudt i Norge. En får krysse fingrene for at de nye stoffene ikke er så giftige som fryktet, og at den majestetiske ørnen fortsatt kan herske i luftrommet og trone stolt i tretoppene….

DSC_7403-red

Ung kongeørn i tørrgadd – en stor opplevelse å være tett på!

Og, som om det ikke var nok med dårlige nyheter om vipa og kongeørnen, kom også nyheten om en dramatisk reduksjon av ærfugl i Trondheimsfjorden. Tellinger har vist at nesten 90 % av ærfuglebestanden er borte på kyststrekningen mellom Midt-Norge og Lofoten. En dyster utvikling for denne arten også. I følge seniorforsker Håkon Lorentsen ved NINA er både menneskers (og hunders) ferdsel i hekkeområdene en viktig årsak. Dette har jeg selv fått bekreftet fra Munkholmen, hvor flere ærfuglpar hekker årvisst. Jeg har sett hvordan ærfugler som ligger og ruger tett inntil stier, forlater reirene når folk blir for nærgående. Det går ofte bra om man går raskt forbi, men å gå helt inntil og prøve å klappe på dem (!), som jeg også har sett, blir for mye for den rugende hunnen. I neste omgang er det da fritt frem for kråker og andre predatorer å forsyne seg av egg eller unger. Også kvalitet og næringsinnhold i blåskjell, som følge av økt sjøtemperatur, kan være en viktig årsak til den drastiske tilbakegangen i ærfuglbestanden.

Til overmål sliter også andre kysttilknyttede arter kraftig. Verst stilt er lomvien, som har gått tilbake med 99 % siden tidlig på 80-tallet, og krykkja med en tilbakegang på 70 %. Her er nok igjen menneskelig virksomhet en viktig årsak til tilbakegangen, blant annet drukning i fiskegarn (lomvi og andre dykkende arter) og oljeutslipp. Matmangel er en annen og meget viktig faktor, og som også kan bunne i menneskelig virksomhet, bl.a overfiske (eller bifangst og dumping) av de viktigste matfiskene som brisling, lodde, tobis m.m. Endringer i sjøtemperaturen kan også resultere i at forholdet mellom ulike fiskeslag endres i ugunstig retning.

Fortsetter tilbakegangen for kongeørn, ærfugl. lomvi, krykkje og flere andre fuglearter som er sensitive for bl.a menneskelig virksomhet og klimaendringer, kan de i verste fall forsvinne helt fra norsk natur.  Og da har vi som har hatt nærkontakt med disse fuglene bare bildene å trøste oss med….

DSC_7222-red

Det går motstrøms for ærfuglene…

DSC_7203-red

Ærfugl og menneskelig ferdsel går ikke bestandig i hop…

DSC_8304-red

Er det takk og farvel til lomvien om noen år??

IMG_6721-red

Trange tider og lite unger for krykkja.

DSC_0180-red

Og krykkja roper ut: Menneske – slutt å ødelegge naturen!!

Advertisements