Påskesola midt i mot, gnistrende føre, ikke et menneske å se. Ei heller snøskuter…
Det er Langfredag formiddag et sted i den svenske fjellheimen. Skituren går i et flott landskap med sola midt i mot. Gnistrende skiføre! Sjøl en amatør som meg bommer ikke på smøringen under slike forhold. Turmålet denne dagen er en 900 meter høy fjelltopp, og jeg sliter meg en times tid på merket, men ikke oppkjørt løype, den siste biten opp til toppen. Småsvett når jeg målet, og det klargjøres til rast for å nyte en fantastisk utsikt i alle retninger! Herrrlig!
Men så – opptur blir til nedtur! Jeg rekker knapt å rigge meg til før stillheten blir brutt av kraftig motordur fra 3 snøskutere på vei opp til toppen. Helt uten glipptak! Og – vil jeg tro – helt uten svetteringer under armene, hopper 3 staute karer og 5 småttiser av kjøredoningene. Ungene løper rundt som unger skal gjøre, karene fotograferer de kule skutrene sine, og sammen nyter de den samme utsikten som jeg tenkte å nyte i Langfredagsstillheten. I stedet ble min fokus å få dokumentert det «moderne» friluftslivet i all sin støyende prakt. Litt satt på spissen kanskje, men jeg hadde ikke forestilt meg at toppturen min skulle ende i en nedtur på dette viset.
Til topps uten svette!
Luftig parkeringsplass!
Hjelmene indikerer vel at det ikke er benyttet «bortoverski» her….
.. og så bærer det for full fres videre inn i fjellheimen. Helt uten glipptak.
Med fare for å bli fremstilt som misunnelig og sur og forankret i en fjern fortid, slår jeg bastant fast at dette opptrinnet likte jeg ikke. Ikke i det hele tatt! For all del – jeg er FOR at unger skal få oppleve vakker natur. Men ikke på dette viset! Hvilke holdninger får de inn med morsmelken, så og si? Er det virkelig slik friluftsliv skal bedrives? Jeg må si at – hadde jeg hatt uinnskrenket makt under det korte oppholdet på 900 meter i den svenske fjelheimen, så hadde alle snøskutere umiddelbart blitt spiker! Det går bare ikke an å dundre inn i den sårbare vinter-/vårnaturen på denne måten! Det er det glade vanvidd – ja nærmest en hån mot de naturverdiene vi ellers snakker så pent om. PINADØ!
Men ellers var det ei feiende fin påske! Bare se her…. Vi snakker for øvrig, bare for å stedfeste litt nærmere, om Ottsjø, ei fjellbygd noen få mil sør for Åre. Utrolig vakker plass, men dessverre så alt for dominert av støyende snøskutere… Men det er altså min mening. Jeg er klar over at mange nok ikke enig med meg i min aversjon mot snøskutere. Men det får så være. Vi har talefrihet fortsatt. Og – jeg kan no understreke at en fornuftig nyttebruk av snøskuter kan være ok, også etter min mening. Men IKKE snøskuter som motorisert friluftsliv i sårbar natur! Der går grensen for meg.
Nei, men så var det de andre bildene da. Her er noen glimt fra påsken 2013 – nå også helt fritt for skutere….
Hvite vidder.
Skispor og skuterspor si om si. Men klokken 8 om morran var det rolig….
En hund etter appelsin 🙂
Og så dukket «bisolene» opp – et sikkert værtegn. Noen timer etter var sola borte – og påsken over for denne gang.
Terje O. - natur- og miljøblogg 
Enig med deg. Turkjøring med bråkete skutere ødelegger opplevelsen for andre fjellvandrere. Lydløse elskutere ville vært bedre 🙂
Ja – lydløse elskutere med skiturfart….
Veldig enig i det du skriver. Det er trist. Og alle tror at det ikke har betydning siden selve sporene smelter bort.. La oss håpe i det lengste at vi ikke får det slik i Norge.
Ja håper det, men frykter hva som kan skje hvis kommunene får mer råderett…
Enig i mange av dine betraktninger om snøskutere i stille natur. Jeg misliker sterkt både lyden og sporene de lager, mens jeg går med mp3-headset i de samme sporene… Argumentene MOT skuterkjøring er stort sett basert på følelser i «vill natur med sunt friluftsliv», slik som mine, mens blant argumentene FOR finner jeg faktisk mange vektige. Og det irriterer meg grenseløst. Her har jeg sterke aversjoner mot noe som jeg egentlig ikke finner gode nok argumenter mot til å forby.
I denne debatten sammenlignes det ofte med båtlivet i skjærgården, der voksne unger leker seg med vannskutere og hurtigbåter før de drar hjem til middag med fisk fra frysedisken.
Huff og huff, slik vederstyggelighet! Men skal vi forby alt dette? Ehm… da spørs det hvor man står politisk.
Det er vel ikke realistisk med et forbud. Ser også at skuteren kan ha noe for seg i visse sammenhenger. Men IKKE som fornøyelseskjøring i sårbare naturområder! Og nyttekjøring må defineres strengt! Men – DU med mp3 i skiløypa??? Hva skjer???
På topptur med skuter? Den hadde jeg ikke hørt før! Skuteren har jo kommet for å bli, går jeg ut fra…så for min del er det forsåvidt greit at det opprettes et «stamnett» av skuterløyper. Men disse bør legges der det allerede er mye ferdsel. Fjelltopper inngår ikke her! Håper at det også i framtiden er mulig å oppleve stillhet i de få områdene vi har igjen til dette. Stillhet er en knapp ressurs!
Helt enig – støy er et sterkt økende problem i samfunnet. Det er nesten så en blir skremt når en opplever total stillhet…
Har store vanskeligheter med å være uenig i de betraktninger og synspunkter du kommer med.
Nitrist at dette skal være å betrakte som «fri ferdsel i utmark» ;-). Jeg registrerer at det i Norge er stor politisk uenighet om saken, og håper at de kommer til en fornuftig løsning på disse utfordringen. Jeg deler mange av de kommentarene som har kommet inn i bloggen din. Mitt ståsted er at( ref. til Ståle) opprettes klare retningslinjer og et «stamnett» for denne utrivelig «fritidsaktivet».
For øvrig så var det fantastisk flotte bilder, IGJEN 🙂
Takker & bukker. Skutrene ga jo slående kontraster. «Flotte» doninger i flott natur…
Ja, slik går det når påsketuren blir lagt til vårt naboland…. Enig i at det kan være heller tvilsomt med toppturer med scooter, særlig oppdragende overfor de små barna kan det heller ikke være.
Samtidig har våre naboer i øst en helt annen politikk på dette, uten at det der heller er fritt fram. Snøscootere skal holde seg til merkede løyper (de med røde kryss), og de er det relativt mange av.
Ble da bra med vakre bilder også fra turen dere hadde…
Ja et utrolig flott område, Ottsjø. Ingen tvil hvis valget har stått mellom Åre og Ottsjø. Til tross for skuterne…
Flotte bilder fra svenske påskefjell! Og tankevekkende beskrivelse av scooter-opplevelsen. Stillhet er en viktig kvalitet ved naturområdene våre, ingen tvil om det!