«Timeout» etter møte med glassrute.

Jeg tror aldri jeg har opplevd så mye sidensvans i Trondheim som denne høsten. Den karakteristiske ringelyden høres så og si hvor enn man befinner seg.  Større og mindre flokker tar for seg av det som er igjen av rognebær og andre bærsorter, etter at trostene har tatt sin del.

På jobben i dag var det en flokk på anslagsvis 300 individer som fløy frem og tilbake mellom hekkbusker med bær, og ei enslig bjørk som står like ved. Mange satt også på asfalten mellom bærmåltidene – enten for å drikke vann av søledammene, eller for å ete bjørkefrø.

I det de lettet fra bakken for å fly til bærbuskene,  var det en del som fløy rett inn i et par av kontorvinduene. De ble nok lurt av speilinga, og trudde at terrenget bare fortsatte. Dessverre var det nok et par/tre stykker som brakk nakken og omkom, men fuglen på bildet kom seg etter en «timeout».

Forresten så begynner nok mye av bæra å gjære nå, noe som resulterer i at en del av fuglene faktisk blir brisne etter inntak av større mengder. Og da er det ikke så greit å holde stø kurs bestandig. De som drakk vann var kanskje til og med i bakrus…

Brisne (?) svanser på asfalten.

I neste øyeblikk bar det rett i glassruta…

Epilog: Etter at jeg registrerte at mange av sidensvansene fløy inn i kontorvinduene, dro jeg ned markisene, slik at speilingen forsvant. Det så heldigvis ut til å gi umiddelbar effekt. Kan være et tips til andre som opplever det samme…

Advertisements