Liten fugl nede for telling…

Altså – ikke Haraldkongen da, men fuglekongen måtte ha en time-out i morgentimene i dag. Under frokosten ble freden avbrutt av et dunk i stueruta. Utenfor på terassen satt et noe medtatt eksemplar av Norges minste fugl, og prøvde å ta seg igjen. Umiddelbart syntes jeg prognosen så heller dårlig ut, der den satt med  med lukkede øyne, hengende vinger og nebbet pekende oppover. Fuglen fikk sitte i ro en stund, men så tok jeg den opp, holdt den i hånda og sa at det var dumt å fly rett inn i vindusruta på den måten der. Smått om senn begynte den å kvikne til. Øynene åpnet seg og den begynte å vise interesse for omgivelsene igjen. Jeg satt den forsiktig på ei tujagrein, og rakk å ta noen få bilder før den forsvant inn i greinverket. Litt senere ble den også observert i et annet tre, ivrig på leting etter insekter.

Fuglekongen klarte seg altså bra etter det ublide møtet med stuevinduet. Og jeg fikk noe som, tross alt, ble et hyggelig møte med den lille tassen. Og noen bilder av en art som ellers ikke er så enkel å få bilder av, aktiv som den som oftest er på leting etter mat i trekronene.

Formen er stigende, og det er like før den lille fuglen forsvinner inn blant tujagreinene.

Også fuglekongen har fin pynt på hodet…

 

Advertisements