Tilfeldighetenes spill råder, som de ofte kan gjøre når man ferdes ut i naturen. En kjapp tur ut før VM i skiflyving resulterte i dette bildet, tatt like ved Øvre Leirfoss. Jeg ruslet en runde i ro og mak og nøt noe som definitivt lignet vårstemning, selv om vi fortsatt skriver februar. Nikon´en med zoomobjektivet var klar til action i tilfelle noe skulle skje. Dette er for øvrig min favorittmåte å ferdes ut i naturen på – bare strøve forsiktig rundt med vekselvis grønn, gul og rød beredskap. I øyekroken ser jeg at noe skjer til høyre for meg, og i det jeg vrir meg i den retning har en spurvehauk lettet fra en kvisthaug, og flyr så rett mot meg. Beredskapen er nå rød, og rekker akkurat å løfte kameraet til øyet og fyre av noen skudd før den forsvinner inn i skogen. Heldigvis var fokusen innstilt på manuell – ellers hadde det nok neppe blitt et noenlunde skarpt bilde her.
Ah – nok et fugl-i-fluktbilde til arkivet!
hva tok den sikte på… deg eller musa… flott fluktbilde.. action…
Jeg ble nok vurdert i forbifarten, men hauken trakk seg etter at jeg blåste opp brøstkassa!
Flott fluktbilde! Synes disse karene ofte kommer litt brått på, så jeg har ingen fluktbilder av arten. Men jeg har ikke gitt opp 🙂
Stilig bilde. Flott fugl. Spurvehaukhannen er jo nesten «eksostisk»…..