Manuell hogst i vinterskog - ei bjørk går i bakken...

.. og kvistes og kappes på gammelmåten.

Store hogstmaskiner står for det meste av den avvirkningen som skjer i skogene i dag. Den gamle, sagnomsuste og hedersnevnte skogsarbeideren er blitt en sjeldenhet i dagens skognæring. Ja, så sjelden er den karen at han burde vært satt på en slags rødliste over yrkesgrupper som fortsatt bruker en større del av kroppen enn fingertuppene. Men det er da fortsatt noen igjen, og 3 av dem fikk jeg æren av å møte i forbindelse med et jobboppdrag i Meldal i starten av det nye året. I tett snøvær og med en god del snø på bakken drev karene med plukkhogst i et område med gammel bjørkeskog, kartlagt som såkalt nøkkelbiotop. Manuell hogst i denne type lokaliteter gir utvilsomt bedre kontroll med hva som kan tas ut og hva som skal stå igjen. Disse karene kunne sine ting og det var bare å fastslå at resultatet ble veldig bra. Etter en moderat tynning vil skogen bli litt glisnere, men samtidig blir det lagt til rette for at det blir enda flere av de riktig store dimensjonene i løpet av noen år. Og de som blir tatt ut gir god varme i mange stuer – en dobbel positiv effekt med andre ord.

Labyrintkjuke - en typisk art i gammel bjørkeskog.

Som min gode kollega Leif O. sa etter befaringen: Dette var skogsdrift på gammelmåten – bare med den forskjellen at hesten var byttet ut med lastetraktoren. Heldigvis var det bare ei lita maskin, og litt «godmodig murring» fra motoren samstemte godt med duren fra motorsagene. Men det hadde no vært hyggelig å høre noen fornøyde knegg fra «havregampen» og da…