Selv om de også finnes andre steder i landet, er det 3 arter jeg først og fremst forbinder med Dovrefjell – moskus, mogop og blåstrupe.

I forbindelse med en kartleggingsjobb på Fokstumyra kom vi tett på alle tre artene. Moskusen har sine mer eller mindre faste plasser på våren – vollen like vest for Kongsvold og Grønbakken. Disse stedene sviktet ikke denne gangen heller. 9 individer lå og hvilte i samlet flokk på Kongsvold og et par gikk og beitet inntil husveggene (!) på et hyttetun på Grønbakken. Sjølsagt obligatorisk stopp og foto på begge stedene. Vi var ikke de eneste… En skikkelig turistattraksjon dette.

Regner med at eierne av denne setervollen tar høyde for at de kan komme til å se moskusen mitt i «kvitøyet» i det de skal utendørs…

Og så var det mogopen – denne utrolig vakre fjellplanten som vokser mange steder på Dovrefjell. Jeg regnet vel nærmest med at den verste blomstringsfasen var avsluttet så sent i mai, men der tok jeg feil gitt. På den sikkert for mange velkjente lokaliteten ved Fokstua stasjon var det full blomstring fortsatt. Ja – makan til blomstring har jeg vel aldri sett. Anslo antallet til 500 planter, og det på et svært begrenset område. Så og si samtlige i sin fineste skrud. Makan til fotomotiv!

Mogopen liker ikke konkurranse fra andre planter….

.. og slår seg gjerne til der andre ikke trives.

.. og går man tett på Pulsatilla vernalis med makroinnstilling kan det se slik ut:

Støvbærerne inneholder også nektar, som er godmat for humler.

Sistemann ut, bokstavelig talt, i denne bloggsekvensen blir da blåstrupehannen. En staselig kar dette. Skyter sitt usannsynlig vakre brystparti frem, sprer ut stjerten og lar den ene vakre trillen etter den andre sildre ut over fjellheimen. «Kom til meg damer – her er karen med farger på brøstet og gyllen røst!»

Sammen med løvsangeren og heipiplerka var det blåstrupen som dominerte lydbildet på Dovrefjell.

Advertisements