Vi er inne i den velkjente vårknipa – etter en beintøff vinter.

Selv om vi nå forhåpentligvis kan si at den strengeste vinteren på mange år er over for denne gang, er det fortsatt ei tøff tid for både fugler og dyr. Mye snø de siste dagene gjør at det blir enda vanskeligere å finne mat, og mange arter er helt avhengige av å oppsøke foringsplasser. I helga har det vært «foill fræs» på foringsplassen min. Solsikkefrø, peanøtter, boller og brød minket raskt, og det var bare å etterfylle fortløpende.  Et 50- talls gulspurv, 15-20 meiser, 2 svarttrost, 1 gråtrost og et flaggspettpar, i tillegg til noen skjærer og kråker, har gjort «vei i vellinga». Både gulspurven og meisene har begynt å synge nå, og gråtrosten har hatt sitt fulle hyre med å kjeppjage svarttrostene. Gråtrosten har vi hatt som fast gjest i en måneds tid, og det ser ut til at den opphøyet seg selv til områdesjef. Alt i alt – det har vært underholdende å tilbringe noen timer på den hjemlige  arena i helga. Man behøver ikke dra så langt av gårde for å få fine naturopplevelser…

.. og her er noen av bildene fra helgas opphold ved foringsplassen (foto & copyright: Terje O. Nordvik).

Foringplassen ligger i skogkanten vis-a-vis "Hermelina" (ytre Røyskattveien)

Gulspurven er den dominerende arten for tia. Hannen begynner å få sin praktdrakt og står i fin kontrast til de snødekte omgivelsene.

Gråtrosten har inntatt trueposisjon mot de to svarttrostene.

På grunn av den hissige gråtrosten ble det ikke lange opphold på svarttrostene. Men rakk da noen bilder. Fin fugl - svartrosthannen..

En svartmeis har også berget gjennom den tøffe vinteren.

Jaggu kom ikke spurvehauken på besøk også. Godt skjult satt den og voktet på småfuglene.

Advertisements